Derfor var det en følelsesmessig sterk opplevelse å være på deLillos-konsert i Skolegata 3 på Stange. 24 år har gått siden jeg flyttet fra Stange. Noe kulere har jeg nok ikke blitt, men veldig mye mindre interessert i hva andre synes. Å stå fem meter fra Lars Lillo-Stenberg og synge Kokken Tor av full hals - rett ved det som før var skoleveien hvor jeg helst ville gå i ett med asfalten - var herlig.
På de 24 årene har jeg vært på mange deLillos-konserter. Flere ganger på Rockefeller, som egner seg bra for dem. En gang på Inderøy kulturhus, som var ganske uegnet (deLillos skal ikke nytes sittende i et glissent lokale...) Men også på Norwegian Wood, i Alta og nå sist hjemme på Grorud(/Ammerud) for et par uker siden. Konserten på Stange var nok av de bedre. Lyden var god, lokalet var intimt og gutta var i godt humør.
Men jeg ble altså nesten satt ut av geografien - fristet til å se ut av vinduet på en usikker tenåring med "Tøff i pysjamas" på sin Sony Walkman og fortelle ham at den dagen han lærer å gi blaffen i å se seg selv utenfra og heller konsentrere seg om å leve sitt liv etter beste evne, da kan han bli lykkelig. Beviselig.