Wednesday, May 01, 2013

deLillos - livet er en liten dings

Jeg har hørt deLillos på Rockefeller mange ganger. Jeg har hørt dem i Alta, jeg har hørt dem på Norwegian Wood og jeg har til og med hørt dem i Inderøy Kulturhus. Nå gikk jeg i Nationaltheatret for å høre på dem. Hvorfor det?

deLillos sin musikk fungerer helt utmerket alene. Hva bidrar egentlig skuespillerne med? På det verste blir de bare i veien, der de står på scenekanten med umotiverte, spastiske bevegelser. Der de synger ustøtt og lager sine egne melodilinjer. Og der Ole Johan Skjelbred bruker nøyaktig det samme tonefallet og den samme stemmemelodien som når han spiller Jon Fosse eller Ibsenmaskin. (Akkurat dette var faktisk gjennomgripende distraherende - men jeg håper det bare var jeg som irriterte meg over det...)

Lenge var det slik at det ble et høydepunkt hver gang deLillos selv sto fram og kunne få styre både instrumenter og sang selv. Og da spurte jeg meg selv igjen: ville det ikke strengt tatt vært vel så bra å stå på Rockefeller og høre på en gjennomført konsert?

Men så glimter det til av og til. "Balladen om Kåre og Nelly" fungerer faktisk riktig så bra, med en uforglemmelig dramatisering av kråkenes drapsmannsdrap. Vekslingen mellom ulike vokalister ble her en berikelse (Marika Enstad fungerte for øvrig gjennomgående bra gjennom hele stykket).

Også andre scener grep tak i meg. Setningen "Hvis du bare hadde vært der hadde alt vært greit" hang med meg lenge etterpå - på t-banen hjem kjente jeg etter om det var en tåre i øyekroken. For det er mulig at tekstene kommer enda tydeligere fram fra Nationaltheatrets scene enn på en konsert (bortsett fra når skuespillernes vokal overdøves av musikken, slik den gjorde av og til). At tolkningsrommet utvides en smule på grunn av folka som flytter seg rundt på "svabergene" på scenen.

Helt vellykket var det vel ikke, dette eksperimentet. Kanskje hadde det fungert bedre med litt mer forsøk på rød tråd gjennom stykket. Men noen får forhåpentligvis opp øynene for deLillos' genialitet på denne måten. Disse bør i så fall snarest kjøpe seg deLillos-platene og komme seg på deLillos-konsert. For det er der deLillos tross alt er best.

No comments:

Post a Comment