Pressens liksomanonymisering

Vær varsom-plakaten foreskriver: "Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold."

Jeg har i det siste reagert et par ganger på pressens manglende evne til å anonymisere. De ønsker tilsynelatende å anonymisere, ihvertfall nevner de ikke navn. Men de gir så mange opplysninger at det er bare leserens manglende interesse som kan hindre at man finner ut hvem det er.

Det ene eksemplet var gutten som Trond Birkedal ifølge tiltalen hadde hatt sex med før gutten var 16 år. Media oppga ikke navn, men ga til gjengjeld en mengde andre opplysninger om guttens verv og virke, slik at det var forholdsvis enkelt å gjette hvem det gjaldt.

I dag fikk vi et nytt eksempel: en "profilert, norsk artist" er dømt for sex med en mindreårig (på 15 år og 11 måneder). TV2 oppgir av en eller annen grunn ikke navn - de synes det holder med å si at mannen er 30 år gammel, er "profilert jazzmusiker", har fått Spellemannsprisen og var kjent alt for åtte år siden, da hendelsen skjedde. Det er neppe mange profilerte jazzmusikere på 30 år som har fått Spellemannspris i Norge...

Så mitt spørsmål er: Hvorfor oppgir journalistene så mye informasjon om de personene de ønsker å "anonymisere"?