Saturday, April 14, 2012

Bra med en Breivik-fjerne-knapp

Dagbladet.no skal innføre en knapp så man kan få lese en Breivik-fri avis. "En usedvanlig dårlig idé" konkluderer Aftenbladets Sven Egil Omdal med - og sier at filteret vil skape "et nyhetsbilde hvor det sekundære blir det primære".

Jeg synes Omdal har et pussig syn på mediemangfoldet. Tror han virkelig at det finnes mange nordmenn som har Dagbladet som sin eneste nyhetskilde, og som på grunn av denne knappen blir sittende helt uvitende om hva som skjer i Oslo Tinghus?

Jeg hilser Dagbladets knapp velkommen. Jeg vet med meg selv at jeg vil få rikelig med referater fra rettssaken ved å lese nettaviser, se TV-nyheter og følge venners lenker på Facebook og Twitter. Jeg er faktisk mer bekymret for at rettssaken i så stor grad vil dominere nyhetsbildet at det blir vanskelig å holde seg oppdatert på hva som ellers måtte skje i verden. Å kunne trykke på denne knappen en gang daglig, vil i teorien gi et raskt overblikk over hva som ellers skjer. (Og i tillegg er det et viktig argument for en slik knapp at det er ganske mange som vil ønske seg Breivik-frie soner noen øyeblikk de nærmeste ukene, fordi det er en psykisk belastning å møte bilder av ham overalt hele tida.)

I framtida ønsker jeg meg ikke først og fremst knapper som fjerner hovedsakene - det er mer interessant med knapper som fjerner uvesentlighetene, som sporten og kjendiseriet. Men det blir en litt annen sak.

Mange har vært bekymret for at den nye mediehverdagen kun vil gi oss nyheter som vi ønsker å lese - slik Breivikknappen kan være et symbol på. Det mener jeg også er en helt gal analyse av utviklingen. For 40 år siden ble nyhetsbildet definert av en håndfull personer i NRK og i de to-tre største avisene nasjonalt og lokalt. Syntes de at utviklingen i et fjerntliggende land var uinteressant, fikk den jevne nordmann ikke vite om det. I dag blir mitt nyhetsbilde formet av et stort antall norske og utenlandske aviser og ikke minst av at en mengde Facebookvenner og folk jeg følger på Twitter deler ting de er opptatt av. Og nei, det er ikke slik at alle jeg er venner med på Facebook er helt like meg - Facebookvennene mine er langt mer mangfoldige enn de folka jeg møter ansikt til ansikt, for eksempel.

Konklusjon: jeg er ikke bekymret. Og jeg kan tenke meg å bruke Dagbladets knapp selv også - hvis da ikke det å hoppe til utenlandske nettaviser gir tilstrekkelig bredde i nyhetsbildet.

Tuesday, April 10, 2012

Hvem var Sophie Olsdatter?

Jeg har 32 tipp-tipp-oldeforeldre, og en av dem var Sophie Olsdatter. Hun fødte nemlig min tippoldemor Mari Hansdatter i 1827, viser kirkeboka. Sophie var gift med Hans Carstensøn (født 1789), men der stoppet stort sett min kunnskap om Sophie. Når var hun født? Hvem var hennes foreldre?

Dette var årets påskemysterium for meg. Et problem var at det fantes to Sophie Olsdatter på Stange på denne tida (minst) - 1801-folketellinga viser at det var ei 17 år gammel jente med det navnet som tjenestegjorde på Rønne Vestre, men det var sannelig også ei 16 år gammel jente på Kaaterud som het det samme. Jeg tok meg ikke engang bryderiet med å lete fram dåpsnotisene deres i kirkeboka til å begynne med, for hvordan skulle jeg ut fra dåpsnotisene kunne finne ut hvem som senere giftet seg med Hans? Men etter å ha prøvd mye annet, fant jeg fram de to Sophie Olsdatter: den ene døpt 19. september 1784, den andre 22. august 1785. Den ene født av Ole Christiansen og Sophie Andersen på Hosmestad, den andre av Ole Simensen og Mari Amundsdtr på Sinnerud.

Jeg lette i mange ulike databaser på nettet for å finne ut mer om "min" Sophie, jeg søkte i en database over gravminner, lette i kirkebøkene etter informasjon om når hun døde (for i den sammenheng står ofte også fødselsår). Og jeg lette etter mer info om Hans. Og naturligvis lette jeg i slektstrær som andre har lagt ut på nett, men det er visst ingen andre etterkommere av Sophie som er interessert i slektsgranskning. Så jeg kom ikke noe lenger bakover i tida.

Sophie og Hans hadde flere barn. Disse fikk jeg oversikt over på Familysearch.org (en nettside drevet av Jesu Kristi Kirke av de Siste Dagers Hellige - noe bra skal jo alle gjøre). Der fant jeg for eksempel ut at sønnen Even ble født 1. april 1822. Og når jeg fant notatet om hans barnedåp i kirkeboka for Stange viste det seg at det sto en essensiell tilleggsopplysning: etter foreldrenes navn sto det noe jeg tolket som "Sinerud Eie".

Aha - dette tydet sterkt på at det var Ole Simensen og Mari Amundsdatter på Sinnerud som var "min" Sophies foreldre. Og når jeg la inn dette på nettsida jeg bruker til å holde orden på slektstreet, kunne den endelig bidra med noe nyttig: noen andre hadde også Ole Simensen og Mari Amundsdatter i sine slektstrær - og jeg fikk opplysninger om deres foreldre også.

Som et ekstra indisium på at jeg hadde funnet riktig familie kan nevnes at Sophies datter altså het det samme som hennes mor (Mari) - noe som ikke er helt uvanlig navneskikk.

Men hva vet jeg nå om Sophie? Jo, jeg vet ihvertfall at hun ble født i 1785 av Ole Simensen og Mari Amundsdatter på Sinnerud gård i Stange. (Det er jo litt artig for en Stangegutt som meg å vite at flere av mine tipp-tipp-oldeforeldre var døpt i Stange kirke...) Jeg vet forsåvidt også navnene på hennes faddere. I 1801 var hun som nevnt tjenestejente på Kaaterud. 30. desember 1812 giftet hun seg med Hans Carstensøn. De fikk sønnen Christian i 1815, sønnen Even i 1822 og dattera Mari i 1827. Men fortsatt forsvinner alle spor der. Mari ble konfirmert i 1842, og det er foreløpig det siste jeg har sett av navnet til Sophie (hun sto oppgitt som forelder der). Mari giftet seg i 1855 og ble behørig telt i folketellinger i 1865, 1875 og 1900 (da var hun "Haandværker væverske"), mens Sophie ser jeg ingen spor etter.

Slik går nå dagene. Slektstreet mitt anser jeg som et evigvarende prosjekt som jeg tar fram av og til når jeg har god tid. Så får jeg se om kildene forteller meg mer om Sophie etter hvert som årene går...