Wednesday, September 05, 2012

Mediene bidrar til identifisering - bør skjerpe inn praksis

Nå som det er siktet personer i forbindelse med Sigrid-drapet og de siktede er identifisert "overalt" på nettet, har det dukket opp en diskusjon om bruken av blogger, Facebook etc. Det er i disse kanalene folk identifiseres. Jeg mener at det like mye er de tradisjonelle mediene som ikke følger med i tida - for det er de tradisjonelle mediene som har publisert de informasjonene som har gjort det mulig å identifisere de siktede på nett.

Vær varsom-plakaten sier blant annet: "Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold."

Pressen har tydeligvis ikke tatt inn over seg hva "klare identifikasjonstegn" er i vår tid. For fem år siden kunne man kanskje trykke et bilde av en person bare man sladdet ansiktet. I våre dager tar det fire tastetrykk å finne originalen usladdet når man først har det sladdete bildet. Å vise et bilde av den det gjelder, er altså i våre dager identifiserende, selv om man sladder. Å sladde i våre dager tilsvarer om man for fem år siden publiserte et bilde med en pålimt sladd som leseren kunne fjerne på et øyeblikk.

Mediene må også ta inn over seg at alle har mange kilder til informasjon. Viktigheten av dette ble jeg for alvor oppmerksom på da jeg for en stund siden fulgte litt med på mediedekningen av en overgrepssak. Hver enkelt avis holdt seg muligens akkurat på riktig side av den tradisjonelle grensen for identifisering av offeret - ingen skrev navnet, og alle skrev bare noen få opplysninger om offeret. Men problemet var bare at noen offentliggjorde alderen, andre hvor offeret var oppvokst, atter andre offentliggjorde offerets partitilhørighet og til slutt var det noen som nevnte fritidsinteressene til offeret. I sum var det for ganske mange helt åpenbart hvem offeret var, selv om hver avis kunne toe sine hender og mene seg uskyldige. Ingen hadde identifisert, men alle hadde bidratt til identifikasjonen.

Kort sagt: Varsomheten kan ikke lenger bare innebære at avisa ikke selv skal identifisere personen, men også at de ikke bør viderebringe opplysninger/bilder som er egnet til å identifisere personen når de settes i sammenheng med det andre medier måtte trykke. Det krever en helt annen varsomhet enn i dag.