Sære, situasjonsbestemte reflekser

Når noe strammer ubehagelig rundt halsen min og jeg skal sette meg, tar jeg høyrehånda inntil brystkassa.

Jeg tenkte ikke over denne reflekshandlingen før jeg i helga var på et 50-årslag hvor dresskoden for menn var sløyfe. (Kvinner måtte ha hodeplagg.)

Jeg har aldri brukt sløyfe før i mitt liv. Altså: alltid når jeg har hatt noe ubehagelig stramt rundt halsen har det vært et slips, og derfor har jeg utviklet en refleks for å holde slipset inntil kroppen (og dermed unna maten, vinglassene etc) når jeg setter meg. Bevegelsen føltes med ett mer unaturlig når jeg merket at det faktisk ikke var noe slips å holde på plass.

Noe litt liknende er den nøye innlærte refleksen å se til venstre før man begynner å gå over gata. Den er jo direkte livsfarlig i enkelte land.

Har dere flere eksempler på sære, situasjonsbestemte reflekser?