I boka ”The Miracle at Speedy Motors” beskrives Precious Ramotswes tenkested – et sted høyt i terrenget hvorfra alle hennes problemer ser små ut. Men boka er også realistisk nok til å minne om at problemene likevel må håndteres når man er kommet ned igjen.
Å sitte ved en gammel kirke i Ohrid og se ut over innsjøen har liknende virkning. Livet ser enklere ut og jeg tenker over hva som er viktig og hva som er mindre viktig.
Faren er naturligvis at jeg glemmer at jeg egentlig er overarbeidet. Nå har jeg i løpet av en dag sagt ja til å være sensor i Alta i to dager og (ved behov) å være representant for Venstre ved valggjennomføringen i to dager i september. Hvis man hver dag sier ja til fire dagers arbeid, kan ting bli trøblete på sikt.
Likevel er det nok ikke sant det som sto på et postkort jeg kjøpte i Amsterdam forrige uke: ”Livet blir stadig verre – send mer sjokolade.”
Men send gjerne mer sjokolade.
Sunday, May 17, 2009
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Posts
sv: Heisann, koselig kommentar du skrev til meg forleden :) Men hvordan fant du frem til blogge nmin?
ReplyDeleteNei, si det. Jeg kom over innlegget ditt om homofili et eller annet sted. Mulig at det var noen av de bloggene jeg pleier aa foelge som lenket til deg eller noe saant. (Forresten en uting at du ikke har rss-feed - eller er det bare jeg som ikke finner den?)
ReplyDelete(sorry at jeg sliter med de norske bokstavene - befinner meg i Hellas akkurat naa, og faar vel vaere fornoeyd med at de ikke har greske bokstaver paa tastaturet...)