Monday, May 04, 2009

Mer om Monsens argumentasjon

I min omtale av Nina Karin Monsen bok "Kampen om ekteskapet og barnet" lovte jeg å komme tilbake med flere eksempler på problematiske sider ved hennes argumentasjon.

Kritikk av kunstig befruktning generelt


"Men ved å bruke denne loven, samtykker heterofile, prester, leger og alle andre i at far er utskiftbar med medmor, og at mors og fars felles barn likestilles med konstruerte barn som får en fremmed kvinne i fars sted (senere fremmed mann i mors sted)." (s. 8)

Jeg vil her påpeke at allerede i den gamle ekteskapsloven var far "utskiftbar" med konas ektemann, og mors og fars felles barn ble likestilt med "konstruerte barn" som får en fremmed mann i fars sted. Monsens kritikk rammer ikke denne loven spesielt, men de generelle reglene for hvem som regnes som far.

"Det absolutt promiskuøse samfunn er innført. Individets tilknytning til andre er i den offentlige diskurs blitt sosialt, ikke biologisk." (s. 56)


Det mangler en begrunnelse for at et samfunn som legger vekt på sosiale faktorer og ikke kun biologi, er et mer "promiskuøst" samfunn.

"Burde man ikke tape foreldreretten når man har avist [sic] barnets far fra begynnelsen av? Medmor fyller ikke farsbegrepet, mor ikke morsbegrepet." (s. 98)


Det er ganske radikalt å ville frata en mor foreldreretten på basis av bruk av kunstig befruktning. Logikken her må vel også gjelde heterofile som tar i bruk sæddonasjon – da heller får ikke barnet kontakt med sin far, og moren bør altså tape foreldreretten, ifølge Monsen.

Spådommer uten begrunnelse

"Holmberg er også sikker på at de konstruerte barna har mange slektninger som stiller opp. Men dysfunksjonelle familier er ellers ofte isolert i forhold til samfunnet for øvrig, også homofile forhold vil bli dårlig integrert." (s. 48)

Her kommer Monsen med en spådom med grunnlag i en tenkt parallell mellom "dysfunksjonelle familier" og "homofile forhold". Her savnes naturligvis dokumentasjon på at homofile familier vil ha tendens til å likne på dysfunksjonelle familier.

"Det er ingen i Norge som vil snakke om enkjønnede par som virkelig gifte, de bare later som." (s. 96)

Her forsøker Monsen seg som tankeleser. Jeg får nøye meg med å si at jeg vet at hun tar feil.

"De ufrivillig farløse barna skal ha et dobbelt sett med mor, de to kvinnene slåss om å gjøre barnet tjenester, for å bli mest elsket." (s. 97)


Jeg klarer ikke helt å overskue hva dette sitatet sier om Monsens syn på morsrollen og farsrollen i et heterofilt ekteskap.

"Homofile vil aldri bli akseptert i den grad at det ikke vil bli snakket om dem." (s. 102)

Er dette ønsketenkning fra Monsen?


Ubegrunnede påstander


"Lovendringen betyr tap av demokratiet og krenkelse av flertallet. Det gjøres en grov urett mot flertallet av landets befolkning som er imot loven." (s. 57)

Monsen har annensteds innrømmet at hun ikke har noe seriøst grunnlag for påstanden om at flertallet er mot loven. For øvrig er loven vedtatt på demokratisk vis, ved flertall i Odelsting og Lagting, etter forslag fra en regjering utgått av et flertall på Stortinget.

"Utviklingen i monarkiet hvor både Harald og Haakon valgte seg en kvinne av folket, viser det typisk norske. De aller fleste protesterte i det private, medias sensur var også den gangen sterk." (s. 68)

Det er gledelig at Monsen denne gangen ikke påstår at de hadde valgt seg ektemake "på laveste hylle". Likevel: hvis dette skal leses dit hen at Monsen mener at et flertall av den norske befolkning var motstander av Haralds og Haakons ekteskap, tror jeg hun tar feil. Og hun har ingen dokumentasjon.

"Det er oppstått et barnemarked som antagelig tjener godt. Det er internasjonalt (se internett, danske sædbanken Cryos). Deler av barnemarkedet har sannsynligvis forgreninger til prostitusjonsmiljøer og kriminelle miljøer. Underleverandører av kroppsvæsker og produkter kan være mange og svært forskjellige. Råvarene kommer antagelig fra fattige mennesker, samt mennesker som ikke nødvendigvis er religiøse eller psykisk modne og sunne mennesker. I tillegg bidrar antagelig en del menn (og kvinner?) som er knyttet til sædbanker og helseklinikker, og som kan utsettes for press for å øke overskudd og sikre drift. Det finnes nok også mange pasienter som mer eller mindre er manipulert til å bidra til ”forskningen”. Det er vel ingen i dag som har tilstrekkelig kunnskap og kjennskap til dette markedet og dets betydning." (s. 120)

Når Monsen bruker ordet "antagelig"/"sannsynligvis"/"nok"/"kan være" så mange ganger på et avsnitt, tyder det på at hun er på relativt tynn is. For øvrig er det uklart hva som er relevansen – den norske ekteskapsloven (og reglene om medmorskap) forholder seg til kunstig inseminasjon utført i Norge, og kan ikke ta ansvar for hva som "antagelig" skjer i resten av verden.

"Det blir altså antagelig ikke foretatt noen grundig evaluering av medmor. Det bør sees i lyset av det faktum at lesbiske par går fra hverandre 3 ganger så ofte som ektepar. De har som nevnt alkoholvaner som nye studenter." (s. 159)


Alkoholvanene refererer til undersøkelsen som ble gjort under Skeive dager i 2004. Det er pussig hvordan Monsen tar en slik undersøkelse for god fisk, samtidig som alle undersøkelser som viser at barn av lesbiske foreldre har det like bra som andre barn, mistenkeliggjøres. Videre tror jeg tallene hun viser til, gjelder alle lesbiske, ikke lesbiske par eller for den del lesbiske par som har ønske om å få barn. Det er ikke grunnlag for at lesbiske par har alkoholvaner som nye studenter.

"Homofili blir tema i barnehager og skoler og skal inn i alle moderne lærebøker som omhandler familie og samfunnsdannelse. [...] Da må heterofile kreve et bedre undervisningsopplegg også om heterofili, familiens betydning og ekteskapets mening. Det blir altså mer sexprat for barn og unge." (s. 190)


Monsen mener at sex – og det å få barn – er ekteskapets mening. Henne om det. Når andre snakker om at seksuell legning må behandles i skolen, handler det blant annet om at barna skal bli kjent med at noen gutter forelsker seg i jenter og noen i gutter, og at man kan leve utmerkede liv enten man føler det ene eller det andre. Det er ikke "sexprat".

"De homofile, enkjønnede miljøene kommuniserer nå bare med seg selv og sine meningsfeller. De er gjennomsyret av intoleranse og menneskeforakt." (s. 220)

Dette er pussige påstander. Jeg antar at Monsen vil regne meg som en del av disse miljøene. Hun vet jo for eksempel at jeg har kommunisert med henne (som neppe kan regnes som meningsfelle) i en lengre mailveksling. Når det gjelder intoleranse og menneskeforakt finnes det definitivt eksempler på det også blant motstanderne av ekteskapsloven. Andre får bedømme hvor det er mest.

"Samtidig vet vi alle at det enkjønnede paret sees gjennom heterofiliens briller. Også hos enkjønnede par ser vi kjønnsroller." (s. 31)

Dette er positivt feil – alle vet ikke dette. For eksempel er dette ukjent for meg. Så i det minste for min del ville det vært greit med en referanse til forskning her, for å klargjøre hva slags grunnlag denne formuleringen har.

I morgen kommer jeg med flere sitater fra Monsens bok.

1 comment:

  1. Audun7:15 PM

    Her gjør du et viktig arbeid, Bjørn.

    ReplyDelete