Eliteserien 11/2008

Ham-Kam holdt Brann til 0-0 på Briskeby, og det er forsåvidt godkjent. For øvrig viktig med uavgjort mellom Aalesund og Molde - vi ser av mine tall nedenfor at det fortsatt holder for Ham-Kam å spille opp mot det som var forventet før sesongen for å berge plassen - det trengs ikke noen sensasjon...

Bodø/Glimt +12 (31p)
Stabæk +8 (47p)
Fredrikstad +8 (42p)
Tromsø +3 (40p)*
Molde +2 (27p)
Vålerenga +1 (42p)
Lyn +1 (33p)
Strømsgodset 0 (30p)
Viking -2 (43p)
Rosenborg -3 (46p)
Brann -4 (50p)
Ham-Kam -4 (25p)*
Aalesund -5 (22p)
Lillestrøm -9 (34p)

*: en kamp mindre spilt

Neste serierunde:
Brann - Bodø/Glimt - Brannseier
Lillestrøm - Lyn - Lillestrømseier
Molde - Ham-Kam - et bunnoppgjør som begge må vinne
Rosenborg - Aalesund - Rosenborgseier
Tromsø - Strømsgodset - Tromsøseier
Viking - Fredrikstad - Vikingseier
Vålerenga - Stabæk - ikke forventet poeng til noen av lagene

(Jeg minner om at disse tipsene tar utgangspunkt i et tips om sluttstillingen, og ut fra det for hvert lag sett hvilke kamper de bør vinne eller spille uavgjort - se mer forklaring her.)

Ekteskapsloven igjen

Svar på Nina Karin Monsens innlegg i går:

Hei igjen!

Jeg skal prøve å være litt mer kortfattet enn sist:

Vi er uenige om ekteskapets framtid. Det henger sikkert også sammen med at vi er uenige om hva som får folk til å gifte seg i dag. Jeg tror at romantikk er en veldig stor del av det, og at denne romantikken fortsatt vil få folk til å gifte seg. Du skriver at "Når denne loven har virket en tid, vil mange forstå at den ikke speiler ekteskapsinstitusjonen, men bare er et navn på en avtale som kan passe alle og enhver." Det er jeg altså uenig i - jeg tror folk vil se på dette som en liten justering av ekteskapslovgivningen, og at romantikken vil bestå.

Jeg tror også at folk gifter seg fordi det oppfattes som en trygg ramme om forholdet. Da mener jeg naturligvis ikke "trygg" i betydningen at det hindrer forholdet i å gå i oppløsning, for det er det bare paret selv som kan sørge for. Jeg mener "trygg" i betydningen av at en del juridiske ting er ordnet opp i, at man har juridisk ansvar for hverandre og slike ting. Men det er jo bare tiden som vil vise hvem av oss som har rett når det gjelder spådommene om fremtiden.

Det er sant at loven ikke setter krav om at ekteparet skal elske hverandre - det gjør heller ikke dagens lovgivning. Slik sett er det allerede i dag åpnet for at hvem som helst kan gifte seg med hverandre, bare de har motsatt kjønn. Jeg ser ingen annen mulighet. Jeg har heller ingen sans for forslaget om å ha en grense på 25 år i aldersforskjell - slik som du refererer fra Egypt. Så lenge begge er voksne mennesker kan ikke jeg gjøre meg til dommer over dem. Kjærlighetens veier er uransakelige.

Jeg har skrevet litt om mobbing. I utgangspunktet tror jeg at det er uheldig å ha et diskriminerende lovverk hvis man vil motarbeide mobbing, og at anerkjennelsen som ligger i at homofile par nå kan gifte seg på linje med heterofile par, kan være positiv. Men det er naturligvis langt mer arbeid som ligger foran oss for å nå målet om en skole som klarer å ta tak i mobbing (og da altså også mobbing på grunnlag av seksuell legning). Heldigvis kom regjeringen nettopp med en handlingsplan som også har dette perspektivet med.

Du spør "Tror du at heterofile ikke forbinder seksualitet med skam? At de ikke mobbes om de er tidlig utviklet, eller utsatt for seksuell trakassering? At de ikke er redde og engstelige for at de ikke strekker til?" Jeg er helt enig i at også heterofile kan forbinde seksualitet med skam, at de kan mobbes, trakasseres og at de kan være redde og engstelige. Mitt poeng var bare at det er en ekstra påkjenning at de (også de heterofile) opplever frykt for å være homofile - i den fasen da de er usikre på sin legning. Frykten for å være homofil er gjerne knyttet til frykt for hva omgivelsene vil si, frykt for et liv med trakassering. Akkurat denne frykten er i ferd med å slippe taket, etter hvert som de fleste forstår at det ikke er verdens undergang å være homofil.

Du skriver: "Den nye loven er ekstraordinær, siden det er staten i lovs form som fratar barnet arv og rett til å ha en far, om kort tid også mor. I heterofile ekteskap får det konstruerte barnet en far, det legges også aktiv vekt på å konstruere det slik at det ligner far. Vi har nå en stat som lovfester at en kvinne kan erstatte en far, samt en mann en mor. Det var hva jeg skrev om i Aftenpostens kronikk – mitt håp er at også moderne mennesker kan anerkjenne sin egen tvil. Har du lest Descartes? Hvordan kan LHH og deres støttespillere være så sikre på at de har rett til å utsette barn som slike eksperimenter?"

Jeg må innrømme at jeg har lest mer av Descartes' matematikk enn av hans filosofi. Men det er sant at staten nå anerkjenner at to lesbiske mødre kan være like gode omsorgspersoner som en mor og en far. Forskning tyder på at barna får det helt utmerket. For det er jo ikke noe nytt at barn vokser opp med to homofile omsorgspersoner, det er mange som har gjort det allerede, og i framtida vil de i tillegg slippe mange av fordommene som fortsatt sitter hos folk.

Du avslutter med å skrive at "Ja, etter en tid gjorde du det, du hjelper også til å sjikanere meg på andres blogger. Redelige debattanter tilskriver ikke andre meninger de ikke har, de latterliggjør ikke og fordreier ikke andres oppfatninger. De forsøker å lytte og forstå. Og du er lektor i matematikk på HiO. Men det jo fint at jeg kan bruke bloggen din."

Jeg har hele tiden lagt ut dine innlegg før jeg har besvart dem. Jeg er ikke enig i at jeg har sjikanert deg, verken her eller andre steder. Jeg forstår at du ikke kjenner deg igjen i min beskrivelse av dine oppfatninger - derfor har jeg i dette innlegget avstått fra å prøve å beskrive dine oppfatninger, og derfor istedet nøyd meg med å skrive hva jeg mener, og bruke direkte sitater når jeg har henvist til deg.

Med vennlig hilsen
Bjørn Smestad

Nina Karin Monsens opprinnelige innlegg i Aftenposten: Historiens demon
Mitt opprinnelige blogginnlegg
Nina Karin Monsen og jeg 25/6
Nina Karin Monsen 26/6
Meg 27/6
Nina Karin Monsen 28/6
(Enda) mer om ekteskapsloven 29/6
Nytt svar fra Nina Karin Monsen 29/6

Mr Gay Norway

IMG_1194
Originally uploaded by BjørnS

Kai Thomas Ryen Larsen fra Moss ble Mr. Gay Norway under Skeive dager. Her er han og fjorårets Mr. Gay Europe på Rådhusplassen etter paraden (og jeg måtte naturligvis ta et kjapt bilde i forbifarten).

Alle mine bilder fra Skeive dager i år og tidligere år kan sees her:
http://flickr.com/photos/bjornsmestad/tags/skeivedager/

Nytt svar fra Nina Karin Monsen

Her er et nytt svar fra Nina Karin Monsen - på mitt svar tidligere i dag. Som før er hennes kommentarer skrevet inn i min tekst - hennes kommentarer er i fet skrift:

Hei igjen!

Utgangspunktet for mitt innlegg "Nina Karin Monsens demoner" (http://bjornnorsk.blogspot.com/2008/06/nina-karin-monsens-demoner.html) var blant annet dette avsnittet i et Aftenposteninnlegg:

"Stadig flere mennesker vil inn i Norge, hvordan skal man nå avsløre proforma ekteskap? Kvinnebevegelsen har alltid sagt: Hvem vil ikke ha en kone? Nå kan alle få en. Enslige gamle slipper å frykte sykehjemmet, de kan få en arbeidsom thailandsk kone. Hun blir norsk og velstående. En idé for noen hver når eldrebølgen er her?"

Det er sant at enslige gamle på sykehjemmet nå kan velge om de vil gifte seg med en arbeidssom thailandsk kone eller en arbeidssom thailandsk mann, mens de tidligere har måttet nøye seg med en arbeidssom thailandsk person av motsatt kjønn (alt forutsatt at de faktisk finner noen som vil gifte seg med dem). Men hvis det er pleie de er ute etter, er det vel ikke kjønnet som er overordnet. Jeg er heller ikke enig i at det er enklere å sjekke om et heterofilt parforhold er proforma enn et homofilt. Det blir derfor ikke vanskeligere å sjekke om forhold er proforma nå enn før.


Jeg er ikke interessert i proforma ekteskap, – poenget er at denne loven er til for alle. Hverken seksuell adferd eller kjærlighet er betingelser i ekteskapsloven, og kan naturligvis ikke sjekkes. Loven åpner for at alle kan gifte seg med eget eller motsatt kjønn, bare de er over 18 år og ikke gift eller partnere fra før. Aldersbegrensningen finnes ikke. Men det er interessant at det kan bli innført – i Egypt foreslåes det nå maksimum 25 års aldersforskjell. Er dette diskriminering?

Jeg skrev ikke om enslige på sykehjemmet, men enslige som fryktet sykehjemmet. Pleie utføres langt oftere av kvinner enn av menn, det var poenget. Det går jeg ut fra at du vet.

For meg vil det være høyst overraskende om det blir en strøm med heterofile mennesker som gifter seg homofilt i årene som kommer - for eksempel norske, heterofile kvinner som gifter seg med thailandske kvinner, slik du antyder. Jeg har diskutert temaet (noe spøkefullt) med en del av mine heterofile venner, og de avviser tanken på å gifte seg med noen av samme kjønn. Endringen i ekteskapsloven vil nok først og fremst føre til at mennesker som ønsker å dele livet med en av samme kjønn, gifter seg med en av samme kjønn. Og vi er visst enige om at det er en god ting at holdningene i samfunnet endrer seg, slik at ikke lenger homofile kommer til å gifte seg med en av motsatt kjønn i et forsøk på å tilpasse seg "normaliteten".

Når denne loven har virket en tid, vil mange forstå at den ikke speiler ekteskapsinstitusjonen, men bare er et navn på en avtale som kan passe alle og enhver. En del unge tar for eksempel opp studielån, uten å være student, osv. Det skal være mye skjult korrupsjon i Norge. Hvorfor skulle moralen bli så annerledes i dette tilfelle? Jeg minner om at det er mange skilte, mange har flere forhold på en gang, osv., osv. Det ekteskapet homofile synes å drømme om, eksisterer ikke lenger. Når homofili dessuten alminneliggjøres med denne loven, blir det ikke noe stort spørsmål om man er gift eller ikke med en av samme kjønn. Det kan være praktisk og lovlig, det er poenget.

Du skriver at "det er bare de som kan få barn sammen, som hører til i ekteskapet, enkjønnede velger en praksis som gjør dem sterile, men de er jo fruktbare, de vil fortsatt skaffe seg uregelmenterte barn, pendle seksuelt, osv". Her er det mye jeg er uenig i. For det første er det lang tradisjon i Norge (og de fleste andre land) for at også folk som ikke klarer å få barn sammen, kan få lov til å være gift. Jeg mener å huske at det har vært lover som har gjort det tillatt å annullere et ekteskap på bakgrunn av at den andre parten er steril, men det er vel en stund siden. For det andre er jeg motstander av å kalle barn "ureglementerte", selv om de skulle være unnfanget på en annen måte enn den noen anser som den "riktige".

Du tenker kanskje på kulturer der man betalte medgift – aldri vært lov i Norge. Poenget er ikke kan kanskje ikke, men kan overhodet ikke, aldri noensinne. Men de homofile kan med en av motsatt kjønn. De heterofile som ikke kan, kan ikke med en av samme kjønn, de heller.

Jeg mener at ekteskapet er en trygg ramme om et samliv når man har barn, men også at det gir en trygg ramme for et samliv uten at man har barn. Slik har det fungert for heterofile med og uten barn, og slik vil det fungere for homofile med og uten barn.


I en tid der 50 % skiller seg, kan man vel ikke kalle ekteskapet for en trygg ramme? Hvilken tid lever du i? Samboere skilles oftere enn heterofile, lesbiske 3 ganger så ofte, homofile menn litt oftere enn heterofile. Sjekk SSB.

I mitt forrige innlegg skrev jeg at jeg er opptatt av holdningene til homofili i skolen og i idretten. Du spør "Tenker du deg at all undervisning skal dreie seg om homofili? Tror du at det bare er homoer som blir mobbet?" Svarene er naturligvis nei og nei. For å ta det siste først: det er ikke bare homofile som blir mobbet. Men undersøkelser viser at ordet "homo" (eller "jævla homo") er det ordet som brukes oftest som skjellsord om gutter i norske skolegårder. Antimobbearbeidet i skolene må ta det inn over seg. I mange skoler er man blitt flinke til å ha nulltoleranse for å bruke "pakkis" som skjellsord, for eksempel, mens lærere ikke reagerer på at noen roper "jævla homse". Det er et problem.

Hva har dette med ekteskapsloven å gjøre? Tror du virkelig at mobbingen blir mindre med den loven? Det tror ikke jeg.

Det er naturligvis heller ikke bare homofile som rammes av dette. Det er utrivelig for alle at benevninger på noen grupperinger brukes som skjellsord på den måten.

Til det første spørsmålet: nei, slett ikke all undervisning skal dreie seg om homofili. Men skolen må ta sitt ansvar i å gi elevene kunnskap, slik at ikke deres "kunnskap" om homofili kun blir det de fanger opp i skolegården. Temaer som har med homofili å gjøre har heldigvis fått en plass i ulike fag på alle nivåer i skoleverket, men fortsatt er det mange lærebøker som er altfor dårlige på området. For eksempel kan man i en del lærebøker få inntrykk av at det bare er heterofile som forelsker seg, mens homofile kun er opptatt av sex. Det er viktig at barn og ungdom får et riktig bilde av dette. De som har greie på slikt, sier at det er vanlig både blant ungdom som "er" homofile og ungdom som "er" heterofile at de i en periode er litt usikre på egen legning. Den perioden av ungdommen blir unødig problematisk hvis de lurer på om de har en legning som forbindes med skam, mobbing og diskriminering.

Tror du at heterofile ikke forbinder seksualitet med skam? At de ikke mobbes om de er tidlig utviklet, eller utsatt for seksuell trakassering? At de ikke er redde og engstelige for at de ikke strekker til? Endres perioden av usikkerhet fordi de må standpunkt tidlig? Hva de som vil ut av det homofile skapet? Men heterofile kan få det lettere, slippe å få barn med en homofil ektefelle.


Jeg må også skrive noe om Kim Friele. Jeg har stor sans for henne, og har også vært så heldig å møte henne ved noen anledninger. Hun har vist stort mot i sin kamp for homofiles rettigheter - ikke minst i forbindelse med avkriminaliseringen. De som er unge i dag, tror jo knapt på det når de får høre at det for 40 år siden var straffbart for menn å ha sex med menn. Heldigvis ble ikke loven brukt så mye, men den lå der som en undertrykkende og usynliggjørende trussel, som blant annet gjorde det nær sagt umulig å kjempe for homofiles rettigheter. Men det klarte Kim Friele.

Men det er pussig at hun som fikk en ytringsfrihetspris har vært aktiv med å anmelde andre for deres ytringer? Og at hun bruker sin manns etternavn?

Så til det med min påstand om at juridiske ordninger og kjærligheten "alltid" har vært uadskillelige. Jeg er naturligvis klar over at det er en overdrivelse. Gjennom tidene har mange giftet seg av rent økonomiske årsaker - men at mange gifter seg av kjærlighet, er også en århundrelang tradisjon i vårt land. Jeg tror du undervurderer kjærlighetens betydning når du skriver at "Når skal staten endelig innføre avgiftsfri arverett for samboere. Da blir det ikke mange ekteskap igjen." Jeg spår at du ikke vil få rett - folk vil fortsette å gifte seg, blant annet fordi de synes det er romantisk.

Romantisk for hvem? Er romantikk blitt det samme for alle nå? Poenget er at ekteskapsloven vil bli overflødig for ikke-religiøse heterofile når samboere likestilles med gifte, mens homofile vil bli nødt til å gifte seg. Der får LHH en ny likestillingsoppgave. De kan kanskje få regjeringen til å foreslå at alle – uansett kjønn og sex - som bor sammen skal ha økonomiske, praktiske og sosiale rettigheter i forhold til hverandre, slik ektepar har i dag? Da må også søsken som bor sammen, slippe arveavgift, adoptere sammen, – mange foreldre og barn bor sammen, store deler av livet. Venninner og venner bor sammen. Det å ha felles bo, er avgjørende i alle menneskers liv. Er du oppmerksom på at mange bor sammen med slektninger som trenger hjelp og støtte, ca. hundre tusen med tunge omsorgsoppgaver – familie må betale arveavgift. Den såkalte omsorgslønnen for pårørende er svært lav, sist jeg sjekket var det ca. 40 tusen. Har vel steget litt nå.

Du skriver også om de "ufrivillig farløse barna". Her har vi visst ulik tilnærming. Hvis det hadde vært mulig, kunne jeg også godt tenkt meg en lov som sa at alle barn har rett til å vite hvem faren er. Men det er ikke praktisk gjennomførbart. I heterofile ekteskap er det født mange barn som tror at det er deres mors mann som er faren, for eksempel, og det er ingen mekanisme som gjør at de får vite sannheten, hvis da ikke den reelle faren oppdager det og tar kontakt. Tilsvarende kan lesbiske alltid "ordne seg" slik at barnet ikke får vite hvem faren er. Den nye loven endrer egentlig ikke på dette - men den sikrer barna som er født ved kunstig befruktning i Norge, retten til å vite hvem faren er.

Den nye loven er ekstraordinær, siden det er staten i lovs form som fratar barnet arv og rett til å ha en far, om kort tid også mor. I heterofile ekteskap får det konstruerte barnet en far, det legges også aktiv vekt på å konstruere det slik at det ligner far. Vi har nå en stat som lovfester at en kvinne kan erstatte en far, samt en mann en mor. Det var hva jeg skrev om i Aftenpostens kronikk – mitt håp er at også moderne mennesker kan anerkjenne sin egen tvil. Har du lest Descartes? Hvordan kan LHH og deres støttespillere være så sikre på at de har rett til å utsette barn som slike eksperimenter?

Barnet selv vil nok lære om blomster og bier – eller blir det bare blomster og blomster, bier og bier, fra nå av for de konstruerte barna? Barnet får aldri hel søsken heller. Det blir færre donorer etter hvert. Det finnes mye i det normale samfunnet som ikke aksepteres som god moral av de aller fleste, men at staten gjør dårlig moral til norsk lov, er oppsiktsvekkende. Vi får håpe at noen politikere snart våkner. Det blir valgkampsak i 09.

Til sist skriver du om meg at jeg er "en uredelig debattant, du angriper meg i blogg, og har bare lagt ut mitt ene svar. Du bør legge ut alle mine svar. Du begynte." Dette er ikke sant - jeg har løpende lagt ut alle svarene dine, og de ligger på rekke og rad i min blogg (http://bjornnorsk.blogspot.com/).

Ja, etter en tid gjorde du det, du hjelper også til å sjikanere meg på andres blogger. Redelige debattanter tilskriver ikke andre meninger de ikke har, de latterliggjør ikke og fordreier ikke andres oppfatninger. De forsøker å lytte og forstå. Og du er lektor i matematikk på HiO. Men det jo fint at jeg kan bruke bloggen din.

NKM

Med vennlig hilsen
Bjørn Smestad

(Enda) mer om ekteskapsloven

Her er mitt svar på gårsdagens mail fra Nina Karin Monsen:

Hei igjen!

Utgangspunktet for mitt innlegg Nina Karin Monsens demoner var blant annet dette avsnittet i et Aftenposteninnlegg:

"Stadig flere mennesker vil inn i Norge, hvordan skal man nå avsløre proforma ekteskap? Kvinnebevegelsen har alltid sagt: Hvem vil ikke ha en kone? Nå kan alle få en. Enslige gamle slipper å frykte sykehjemmet, de kan få en arbeidsom thailandsk kone. Hun blir norsk og velstående. En idé for noen hver når eldrebølgen er her?"

Det er sant at enslige gamle på sykehjemmet nå kan velge om de vil gifte seg med en arbeidssom thailandsk kone eller en arbeidssom thailandsk mann, mens de tidligere har måttet nøye seg med en arbeidssom thailandsk person av motsatt kjønn (alt forutsatt at de faktisk finner noen som vil gifte seg med dem). Men hvis det er pleie de er ute etter, er det vel ikke kjønnet som er overordnet. Jeg er heller ikke enig i at det er enklere å sjekke om et heterofilt parforhold er proforma enn et homofilt. Det blir derfor ikke vanskeligere å sjekke om forhold er proforma nå enn før.

For meg vil det være høyst overraskende om det blir en strøm med heterofile mennesker som gifter seg homofilt i årene som kommer - for eksempel norske, heterofile kvinner som gifter seg med thailandske kvinner, slik du antyder. Jeg har diskutert temaet (noe spøkefullt) med en del av mine heterofile venner, og de avviser tanken på å gifte seg med noen av samme kjønn. Endringen i ekteskapsloven vil nok først og fremst føre til at mennesker som ønsker å dele livet med en av samme kjønn, gifter seg med en av samme kjønn. Og vi er visst enige om at det er en god ting at holdningene i samfunnet endrer seg, slik at ikke lenger homofile kommer til å gifte seg med en av motsatt kjønn i et forsøk på å tilpasse seg "normaliteten".

Du skriver at "det er bare de som kan få barn sammen, som hører til i ekteskapet, enkjønnede velger en praksis som gjør dem sterile, men de er jo fruktbare, de vil fortsatt skaffe seg uregelmenterte barn, pendle seksuelt, osv". Her er det mye jeg er uenig i. For det første er det lang tradisjon i Norge (og de fleste andre land) for at også folk som ikke klarer å få barn sammen, kan få lov til å være gift. Jeg mener å huske at det har vært lover som har gjort det tillatt å annullere et ekteskap på bakgrunn av at den andre parten er steril, men det er vel en stund siden. For det andre er jeg motstander av å kalle barn "ureglementerte", selv om de skulle være unnfanget på en annen måte enn den noen anser som den "riktige".

Jeg mener at ekteskapet er en trygg ramme om et samliv når man har barn, men også at det gir en trygg ramme for et samliv uten at man har barn. Slik har det fungert for heterofile med og uten barn, og slik vil det fungere for homofile med og uten barn.

I mitt forrige innlegg skrev jeg at jeg er opptatt av holdningene til homofili i skolen og i idretten. Du spør "Tenker du deg at all undervisning skal dreie seg om homofili? Tror du at det bare er homoer som blir mobbet?" Svarene er naturligvis nei og nei. For å ta det siste først: det er ikke bare homofile som blir mobbet. Men undersøkelser viser at ordet "homo" (eller "jævla homo") er det ordet som brukes oftest som skjellsord om gutter i norske skolegårder. Antimobbearbeidet i skolene må ta det inn over seg. I mange skoler er man blitt flinke til å ha nulltoleranse for å bruke "pakkis" som skjellsord, for eksempel, mens lærere ikke reagerer på at noen roper "jævla homse". Det er et problem.

Det er naturligvis heller ikke bare homofile som rammes av dette. Det er utrivelig for alle at benevninger på noen grupperinger brukes som skjellsord på den måten.

Til det første spørsmålet: nei, slett ikke all undervisning skal dreie seg om homofili. Men skolen må ta sitt ansvar i å gi elevene kunnskap, slik at ikke deres "kunnskap" om homofili kun blir det de fanger opp i skolegården. Temaer som har med homofili å gjøre har heldigvis fått en plass i ulike fag på alle nivåer i skoleverket, men fortsatt er det mange lærebøker som er altfor dårlige på området. For eksempel kan man i en del lærebøker få inntrykk av at det bare er heterofile som forelsker seg, mens homofile kun er opptatt av sex. Det er viktig at barn og ungdom får et riktig bilde av dette. De som har greie på slikt, sier at det er vanlig både blant ungdom som "er" homofile og ungdom som "er" heterofile at de i en periode er litt usikre på egen legning. Den perioden av ungdommen blir unødig problematisk hvis de lurer på om de har en legning som forbindes med skam, mobbing og diskriminering.

Jeg må også skrive noe om Kim Friele. Jeg har stor sans for henne, og har også vært så heldig å møte henne ved noen anledninger. Hun har vist stort mot i sin kamp for homofiles rettigheter - ikke minst i forbindelse med avkriminaliseringen. De som er unge i dag, tror jo knapt på det når de får høre at det for 40 år siden var straffbart for menn å ha sex med menn. Heldigvis ble ikke loven brukt så mye, men den lå der som en undertrykkende og usynliggjørende trussel, som blant annet gjorde det nær sagt umulig å kjempe for homofiles rettigheter. Men det klarte Kim Friele.

Så til det med min påstand om at juridiske ordninger og kjærligheten "alltid" har vært uadskillelige. Jeg er naturligvis klar over at det er en overdrivelse. Gjennom tidene har mange giftet seg av rent økonomiske årsaker - men at mange gifter seg av kjærlighet, er også en århundrelang tradisjon i vårt land. Jeg tror du undervurderer kjærlighetens betydning når du skriver at "Når skal staten endelig innføre avgiftsfri arverett for samboere. Da blir det ikke mange ekteskap igjen." Jeg spår at du ikke vil få rett - folk vil fortsette å gifte seg, blant annet fordi de synes det er romantisk.

Du skriver også om de "ufrivillig farløse barna". Her har vi visst ulik tilnærming. Hvis det hadde vært mulig, kunne jeg også godt tenkt meg en lov som sa at alle barn har rett til å vite hvem faren er. Men det er ikke praktisk gjennomførbart. I heterofile ekteskap er det født mange barn som tror at det er deres mors mann som er faren, for eksempel, og det er ingen mekanisme som gjør at de får vite sannheten, hvis da ikke den reelle faren oppdager det og tar kontakt. Tilsvarende kan lesbiske alltid "ordne seg" slik at barnet ikke får vite hvem faren er. Den nye loven endrer egentlig ikke på dette - men den sikrer barna som er født ved kunstig befruktning i Norge, retten til å vite hvem faren er.

Til sist skriver du om meg at jeg er "en uredelig debattant, du angriper meg i blogg, og har bare lagt ut mitt ene svar. Du bør legge ut alle mine svar. Du begynte." Dette er ikke sant - jeg har løpende lagt ut alle svarene dine, og de ligger på rekke og rad i min blogg.

Med vennlig hilsen
Bjørn Smestad

Nina Karin Monsens opprinnelige innlegg i Aftenposten: Historiens demon
Mitt opprinnelige blogginnlegg
Nina Karin Monsen og jeg 25/6
Nina Karin Monsen 26/6
Meg 27/6
Nina Karin Monsen 28/6

Svar fra Nina Karin Monsen

Jeg har fått nok et svar fra Nina Karin Monsen - på mitt svar i går. Denne gang er svaret hennes i form av kommentarer underveis i mitt forrige innlegg, så for å gjøre det leselig, har jeg puttet hennes kommentarer i fet skrift (det som ikke er i fet skrift, er altså min tekst som hun svarer på):

Hei igjen!

Det er sant at jeg ikke forstår poengene dine helt - ihvertfall ikke hvorfor de er argumenter mot en felles ekteskapslov.

Hvis jeg et øyeblikk godtar din påstand

---, ikke min påstand, en lov er som jeg sa allmenn, lover skal ordne rettigheter og eiendom - i dette tilfelle barn, pegner, ting i forbindelse med skilsmisse og dødsfall - les familierett før du diskutere ting du ikke har rede på ---

) med kjærlighet å gjøre, men har med juridiske ordninger for par som vil leve sammen, så synes jeg det er passende at det ikke er noe krav om at man skal bevise at man er heterofil (for å inngå et "ulikekjønnet" ekteskap) eller homofil (for å inngå et "likekjønnet" ekteskap). Og uansett ville det være en vanvittig idé at man skulle dokumentere at man var av en bestemt legning for å få gifte seg - hva slags nemnd skulle avgjøre disse sakene? I tillegg vet vi jo i dag såpass at disse kategoriene verken er uttømmende eller stabile - hva med bifile, for eksempel?

--- Ingen har foreslått noen sexnevnd - derfor slipper nå alle inn i ekteskapet, alle kan gifte seg med en kvinne fra Thailand. Kanskje har du forstått det nå, du syntes det var forvirring?

Men slik norsk lovverk er - og "alltid" har vært - er juridiske ordninger og kjærligheten uadskillelige.

---- Hvor har du det fra? les ekteskapshistorien, spesielt fra velstående familier. Kjærligheten kommer etterhvert sier man når det gjelder tvangsekteskap. ----

Veldig mange anser det som romantisk å gifte seg. Men i diskusjonen fram til ekteskapsloven ble vedtatt er det ganske riktig det juridiske som har fått den mest sentrale plassen, fordi det er snakk om å sikre helt sentrale rettigheter for mange barn.

--- Det juridiske har fått svært liten plass, få har sett at sluene åpnes. Og Bare statens barn fra statens klinikker får ordnet noe - men hva hvis de vil finne sin far? De har mistet arverett, allerede. Ikke sikkert at de ufrivillig farløse baran synes livet deres er blitt så ordnet? Alle naturlig unnfangete barn og på eget initiativ får ikke mer orden enn de har nå. ---

Jeg synes ikke jeg kan begi meg inn på å diskutere et konkret eksempel på ekteskap slik du legger opp til,
- -- du kan lese Karen K. Wilhelmsens egne bøker, der finner du det du trenger - ekstrem selvopptatthet ----
men jeg har selv snakket med mange homofile som tidligere har vært (heterofilt) gift. De har kanskje hatt en mistanke om at de har vært homofile, men har klart å fortrenge dette og trodd at de skulle klare å bli lykkelige i et heterofilt forhold. (Noen av de jeg har snakket med, er fortsatt heterofilt gift. De syntes det var for sent å gjøre noe med sin situasjon, men satte likevel pris på å kunne snakke med noen om det de følte.) Med holdningsendringene som har vært de siste årene, og med den nye ekteskapsloven som et ytterligere uttrykk for det, vil vi forhåpentligvis få færre slike tilfeller i årene som kommer. Det vil ikke lenger være slik at homofile i så stor grad prøver å fortrenge sine egentlige følelser og presse seg inn i en heterofil mal.
--- Det vil også bli lettere for heterofile kvinner å avsløre homofile menn, ingen vil jo gifte seg med slike om de kan slippe - og det samme for menn som slipper lesber til koner. Bifile kan bli tydelige de også ---- Jeg har en venninne som først fra gift i 12 år, to barn, lesbisk forhold i ti år, deretter igjen en mann. Jeg vet om medmor som forelsket seg i mann og fikk egne barn. Mye heterofile kan slippe av forvirring og skuespill, når de ikke lenger skal brukes som skjul.

Hovedpoenget for meg er at staten tilbyr en juridisk pakke som ordner svært mange viktige forhold når to mennesker ønsker å leve livet sammen. Det er ingen gode argumenter for at denne "pakken" skal forbeholdes personer av motsatt kjønn.

---- Jo, det er bare de som kan få barn sammen, som hører til i ekteskapet, enkjønnede velger en praksis som gjør dem sterile, men de er jo fruktbare, de vil fortsatt skaffe seg uregelmenterte barn, pendle seksuelt, osv ----

Derimot finnes det svært gode argumenter for at den skal gjelde også personer av samme kjønn, blant annet på grunn av de juridiske problemene
---- det kommer nye juridiske problemer kommer i hopetall ----
som har rammet barn slik ståa har vært. Ordningen med at enslige homofile kunne vurderes som adoptivforeldre, men ikke homofile i parforhold, er dessuten eksempel på en latterlig konsekvens av lovverket vi har hatt.
---- Samboere har heller ikke kunne adoptere ---
I tillegg kommer det forholdet at holdningene til homofile ute i samfunnet er problematiske - ikke minst i mange skolegårder og idrettslag, for å nevne to eksempler. Kampen mot mobbing og undertrykkelse blir ikke lettere av at staten selv velger å - uten god grunn - å ha en "annenrangs" ordning for homofile.
--- Tenker du deg at all undervisning skal dreie seg om homofili?---- Tror du at det bare er homoer som blir mobbet?

---- Når skal staten endelig innføre avgiftsfri arverett for samboere. Da blir det ikke mange ekteskap igjen. ----
Jeg må til sist si at du nok ikke har særlig innsikt i hva lærerstudenter lærer i matematikkfaget. Det er ikke matematikk med fasitsvar som er hovedpoenget, men derimot begrepsforståelse og ikke minst hvordan de selv skal viderebringe begrepsforståelsen til sine elever. Intet tyder på at jeg klarer min jobb som lærerutdanner dårligere enn du fyller din rolle som filosof.
---- Jo, det er jeg nok redd for. Dessuten er du en uredelig debattant, du angriper meg i blogg, og har bare lagt ut mitt ene svar. Du bør legge ut alle mine svar. Du begynte.

mvh Nina Karin Monsen

Med vennlig hilsen og ønske om en god helg
Bjørn Smestad

Og som vanlig: jeg skal naturligvis svare - men først skal jeg feire en bursdag...

Engleskolen og annen religiøs indoktrinering av barn

Dagbladet "avslører" at Märtha har holdt engleskole for barn, noe også engleskolen selv bekrefter. Dette vekker sterke reaksjoner - også hos meg. Så derfor må jeg trekke pusten dypt og tenke over noen enkle kjensgjerninger:

• Det er ikke noe nytt at barn blir utsatt for religiøs opplæring/indoktrinering i Norge. Det er heller ikke noe galt at de blir det - det er anerkjent som en del av foreldreretten å bedrive opplæring av sine barn i sin egen tro, uansett hvor meningsløs den måtte være. Som liberaler ønsker jeg ikke et samfunn hvor staten styrer hvilke trossamfunn som får lov å "opplære" sine barn og hvilke som ikke får det.
  
• Märtha lærer barna å se "engler", mens andre lærer barn å be til en "gud" og å tro på at de vil få svar. For meg er ikke det ene noe rarere enn det andre.
  
• Märtha er uskyldig født inn i denne institusjonen vi kaller kongehuset. Hun bør i prinsippet ikke pålegges andre begrensninger enn andre folk. Hvis hun ønsker å ha en karriere basert på å se "engler", må det stå henne fritt.
  
• Kongehuset (ihvertfall kongen) er pålagt av Stortinget å være kristen, nærmere bestemt Statskirkekristen. I Statskirka er engler del av det man tror på.
  
• Som en del av ytringsfriheten, og som en del den religionskritikken som er så viktig for å unngå at altfor mange uskyldig blir forført av slike grupperinger, er det fritt fram for enhver å påpeke at man synes det hun driver med er latterlig. Men da helst på en litt mer saklig måte enn mange av de som kommenterer i Dagbladet gjør.
  

Altså: jeg synes det er snodig at foreldre betaler for at barna skal lære å se "engler" på denne "engleskolen", men vil forsvare Märthas rett til å bedrive denne snodige virksomheten.

Opera i grått vær

IMG_0985
Originally uploaded by BjørnS

Jeg skulle vise fram operaen i dag, og fikk dermed opplevd den i grått vær med smådrypp. Stor kontrast til festen forrige fredag, men operaen er fin i allslags vær...

Jeg svarer Nina Karin Monsen

Jeg skal gjøre en innsats for å unngå at denne bloggen degenererer til kun en diskusjon mellom meg og Nina Karin Monsen, men jeg har ihvertfall nå sendt et svar på gårsdagens henvendelse fra henne. Jeg er jo - til tider - et debattdyr som synes det er morsomt å debattere selv med folk jeg er helt uenig med og til dels ikke forstår standpunktene til...

Hei igjen!

Det er sant at jeg ikke forstår poengene dine helt - ihvertfall ikke hvorfor de er argumenter mot en felles ekteskapslov.

Hvis jeg et øyeblikk godtar din påstand om at ekteskapet ikke har med kjærlighet å gjøre, men har med juridiske ordninger for par som vil leve sammen, så synes jeg det er passende at det ikke er noe krav om at man skal bevise at man er heterofil (for å inngå et "ulikekjønnet" ekteskap) eller homofil (for å inngå et "likekjønnet" ekteskap). Og uansett ville det være en vanvittig idé at man skulle dokumentere at man var av en bestemt legning for å få gifte seg - hva slags nemnd skulle avgjøre disse sakene? I tillegg vet vi jo i dag såpass at disse kategoriene verken er uttømmende eller stabile - hva med bifile, for eksempel?

Men slik norsk lovverk er - og "alltid" har vært - er juridiske ordninger og kjærligheten uadskillelige. Veldig mange anser det som romantisk å gifte seg. Men i diskusjonen fram til ekteskapsloven ble vedtatt er det ganske riktig det juridiske som har fått den mest sentrale plassen, fordi det er snakk om å sikre helt sentrale rettigheter for mange barn.

Jeg synes ikke jeg kan begi meg inn på å diskutere et konkret eksempel på ekteskap slik du legger opp til, men jeg har selv snakket med mange homofile som tidligere har vært (heterofilt) gift. De har kanskje hatt en mistanke om at de har vært homofile, men har klart å fortrenge dette og trodd at de skulle klare å bli lykkelige i et heterofilt forhold. (Noen av de jeg har snakket med, er fortsatt heterofilt gift. De syntes det var for sent å gjøre noe med sin situasjon, men satte likevel pris på å kunne snakke med noen om det de følte.) Med holdningsendringene som har vært de siste årene, og med den nye ekteskapsloven som et ytterligere uttrykk for det, vil vi forhåpentligvis få færre slike tilfeller i årene som kommer. Det vil ikke lenger være slik at homofile i så stor grad prøver å fortrenge sine egentlige følelser og presse seg inn i en heterofil mal.

Hovedpoenget for meg er at staten tilbyr en juridisk pakke som ordner svært mange viktige forhold når to mennesker ønsker å leve livet sammen. Det er ingen gode argumenter for at denne "pakken" skal forbeholdes personer av motsatt kjønn. Derimot finnes det svært gode argumenter for at den skal gjelde også personer av samme kjønn, blant annet på grunn av de juridiske problemene som har rammet barn slik ståa har vært. Ordningen med at enslige homofile kunne vurderes som adoptivforeldre, men ikke homofile i parforhold, er dessuten eksempel på en latterlig konsekvens av lovverket vi har hatt. I tillegg kommer det forholdet at holdningene til homofile ute i samfunnet er problematiske - ikke minst i mange skolegårder og idrettslag, for å nevne to eksempler. Kampen mot mobbing og undertrykkelse blir ikke lettere av at staten selv velger å - uten god grunn - å ha en "annenrangs" ordning for homofile.

Jeg må til sist si at du nok ikke har særlig innsikt i hva lærerstudenter lærer i matematikkfaget. Det er ikke matematikk med fasitsvar som er hovedpoenget, men derimot begrepsforståelse og ikke minst hvordan de selv skal viderebringe begrepsforståelsen til sine elever. Intet tyder på at jeg klarer min jobb som lærerutdanner dårligere enn du fyller din rolle som filosof.

Med vennlig hilsen og ønske om en god helg
Bjørn Smestad

Nytt svar fra Nina Karin Monsen

Nina Karin Monsen har kommet med et nytt svar til meg i diskusjonen vår:

Hei,

Du har fremdeles ikke forstått poengene: Alle kan alle gifte seg med en av eget kjønn, ikke bare de homofile.
Symbolpolitikk fører bare til kaos.

Du forstår ikke hva en lov er - les litt familierett.

Ekteskapsloven er ingen lov for kjærligheten, men for eiendomsfordeling, arv, foreldrerett, osv. Det er ren jus. I bryllupet kan man snakke om kjærlighet. Akkurat som veitrafikkloven er en lov for adferd i trafikken, og ikke for kjærlighet til biler.

Det er tragisk for mange heterofile at de blir lurt inn i ekteskap av homofile. Karen Fristine Friele, født Wilhelmsen, er bare ett eksempel. Ett års ekteskap og mannens navn er blitt landskjent. Hvorfor tok hun ikke tilbake sitt eget navn? Pussig.

Staten betaler ikke for friske, fruktbare heterofile kvinner - men nå må de likestilles med de homofile.

Godt at matematikk har tall og som oftest en fasit - det hadde nok gått dårlig med dine studenter om det var begreper de skulle håndtere.
Du må gjerne legge dette også ut på bloggen din.

mvh Nina Karin Monsen

Jeg skal naturligvis svare på dette så snart jeg får tid.

Respons fra, og til, Nina Karin Monsen

Nina Karin Monsen har lest mitt tidligere blogginnlegg ("Nina Karin Monsens demoner"), og har respondert pr. epost. Hun har vært elskverdig nok til å tillate meg å poste hennes svar til meg her:

Hei Bjørn Smestad,

Du har funnet det nødvendig å kommentere noen artikler jeg har skrevet om ekteskapsloven og der forteller du at jeg er forvirret. Hva med å ta en kikk på din egen forvirring? Du er matematiker og burde være i stand til å forstå at tallet to kan telle alt som er to.

Du forstår blant annet ikke følgende:

Lover er allmenne. Et forbud eller en tillatelse gjelder for alle, om ikke loven gjør et unntak. Ekteskapsloven skal brukes av advokater i rettssaker, ved skilsmisser og arveoppgjør.

Den nye ekteskapsloven er ekstremt dårlig juridisk håndverk, den begrenser nemlig ikke ekteskapet til homofile, men gir alle adgang til ekteskap med eget og motsatt kjønn. Ingen vil sjekke seksuell praksis. Når loven trer i kraft kan alle kvinner og menn gifte seg med alle kvinner og menn – så sant de er over 18 og ikke gift fra før.

De rød - grønne politikernes hensikt var kanskje bare å slippe inn partnere (3404 partnere fra 1993), men den åpner slusene. Antagelig har politikerne enten ikke våget å tenke tanken hvordan man skal sjekke at homoene virkelig er homoer – eller ikke hatt fantasi og kunnskap nok til å forstå at en lov er mer enn et symbol på velvilje.

Typisk for homoargumentasjon er de mange historier om heterofiles, spesielt fedres, mangler. Men denne loven gjør dem neppe mer ansvarlige.

Ekteskapsloven gir fordeler mange kan ha interesse av, skatteklasse II, fritak for arveavgift, pensjonspoenger, oppholdstillatelse, osv. osv.

Likestilling blir det ikke. Nå får friske homofile kvinner barn fra staten, betalt av staten. Hvorfor skal ikke alle kvinner få like rettigheter? Heterofile og homofile skal betraktes fra nå av som likestilte. Også heterofile kvinner er begynt å reise til Danmark, de skaffer seg også barn med menn de ikke oppgir navnet på. Det er allerede deres mulighet og rett. De får allikevel så vidt jeg vet alle de trygder og muligheter som enslige mødre får. Nå kan de gifte seg med en kvinne – det er lett å bli skilt.

Homoene, spesielt kvinnene, skiller seg mye oftere enn hetero, av de 3404 er 871 pr.1. jan. 07, tidligere registrerte partnere.

Og når homofile menn får rett til livmødrebarn, vil heterofile menn kunne kreve det samme. Er det noe galt med det?

Det som er bra livsførsel for homo, må være bra livsførsel for hetero?

Jeg kjenner en mann på 75 år som nå har sin tredje kone fra Thailand, han sender dem tilbake før det er gått tre år. Da får de ikke oppholdstillatelse. Det kan alle menn gjøre, også kvinner er begynt å reise til utlandet for å skaffe seg en yngre mann. Nå kan vi i tillegg alle skaffe oss en kone eller mann av samme kjønn. Globalisering er et stikkord. Hvilken rolle spiller det, når ekteskapsbegrepet er trivialisert og oppløst til ingenting?

På bloggen din kan studentene dine konstatere at du antagelig ikke er særlig god i matematikk. Du kan ikke tenke prinsipielt, men synes prinsipiell tenkning er forvirring. Du må gjerne legge dette ut på nettet.

Mvh Nina Karin Monsen

Jeg har respondert som følger:

Hei!

Takk for mail.

Jeg hadde ikke fått med meg at den gamle ekteskapsloven satte noe krav om testing av at man virkelig var heterofile. (Den testingen kan heller ikke ha vært så veldig nøye, så mange homofile som jeg vet om som har prøvd å overbevise seg selv om at de ikke var homofile, og har giftet seg heterofilt.)

Du har naturligvis rett i at det er mange fordeler ved å være gift, og det kan naturligvis tenkes at massevis av heterofile har giftet seg kun for å få disse fordelene. Det er det vanskelig å unngå, siden det nok er politisk umulig å nekte folk å gifte seg ut fra en mistanke om slikt. Like politisk umulig bør det være å nekte homofile å gifte seg ut fra liknende mistanke.

Spørsmålet om kunstig befruktning er ikke helt enkelt. Hvorfor skal staten betale for det, når det allerede finnes mange, mange barn som ikke får den omsorgen de trenger? Men når staten først betaler for det, støtter jeg at homofile skal likebehandles med heterofile. Om også enslige bør få rett til dette, er et annet (om enn liknende) spørsmål.

Jeg er også klar over at en del heterofile menn skaffer seg koner fra Thailand og andre land i nærheten. Ikke minst når det gjelder den tredje kona på få år, burde kanskje UDI stille noen spørsmål ved om det er reelle ekteskap. Samtidig er det vanskelig for staten å gå inn og nekte folk å gifte seg med den de (påstår at de) elsker. Naturligvis kan liknende problemstillinger også dukke opp med homofile, og de er ikke noe enklere (eller vanskeligere) enn når det gjelder heterofile. Det bakenforliggende hovedproblemet er vel ikke ekteskapsloven, men den store fattigdommen i mange land.

Jeg synes ikke at de problemene du trekker fram i særlig grad angår den nye ekteskapsloven. Det er for det meste snakk om problemstillinger som i dag er knyttet til det heterofile ekteskapet - og som sannsynligvis vil utvides til også de homofile ekteskap. Problemstillingene har vært der lenge, men man har (naturligvis) sett på ekteskapet som så verdifullt at man har beholdt institusjonen til tross for de problemene du nevner. Og på samme måte vil man ha ekteskap også for homofile, selv om man vil få de samme problemstillingene der.

I min blogg har jeg blant annet reagert på at du bruker ordet "naturlig" uten å si hva du legger i det. Du er naturligvis kjent med at ordet har mange ulike betydninger, og det ville vært ryddig med en begrepsavklaring.

For øvrig: jeg er tilhenger av prinsipiell tenkning. Rent prinsipielt vil jeg gjerne ha all diskriminering på grunnlag av kjønn ut av lovverket - bortsett fra for eksempel likestillingsloven, hvor formålet nettopp er å motarbeide diskriminering.

For øvrig er vi nettopp ferdig med eksamen, og jeg kan heldigvis konstatere at mine studenter har gjort det godt i matematikk - enten det nå er på grunn av eller på tross av min undervisning...

Med vennlig hilsen
Bjørn Smestad

(For ordens skyld får jeg legge til at min blogg ikke er knyttet til min jobb, og at mine meninger her ikke nødvendligvis er min arbeidsgivers meninger.)

Gigantstadion i Groruddalen

Dagbladet skriver om at Norges Fotballforbund ser på tomter til ny nasjonalarena i fotball i Groruddalen. Det er i forbindelse med en eventuell svensk-norsk søknad om fotball-EM i 2016 at dette er aktuelt.

Dette blir sikkert bra for fotballen. For Groruddalen er det også fint med profilerte bygg - og en slik stadion kan helt sikkert også brukes til andre typer kulturarrangementer, som når de største internasjonale artistene kommer til landet. Dette kan bli gøy.

O-fag er tilbake!

Det store radiohøydepunktet en sommer for et par år siden - O-fag - er tilbake på NRK P3. Dette var altså programmet hvor Ylvisbrødrene boltret seg med alt fra morsekurs til å spille improviserte sanger. Ifølge hjemmesiden skal programmet denne gangen ta for seg samisk, snakke om Tristan da Cunha og få besøk av Julian Berntzen.

Jeg gleder meg! Programmet skal gå mandag til fredag kl. 12-13 (og jeg har alt gått glipp av den første uka).

Skeivt på Hotel Cæsar

Her er den geniale åpningsvignetten til årets Skeive filmer:



Forresten har jeg så langt i år sett følgende filmer på Skeive filmer:
Love and other disasters
Blanda drops - kortfilmprogram
Breakfast with Scot
Otto; or Up with Dead People

Flott feiring av ekteskapsloven!

Fru Flettfrid Andresen, Oslos ordfører, statsråder, Anne Grete Preus... - mange kastet glans over feiringen av felles ekteskapslov på Oslos nye hovedplass - Operataket. Det var fabelaktig å høre flott musikk (blant annet opera, naturligvis) og taler som understreket hvor viktig milepæl vi var med på å feire.

Her er noen bilder fra kveldens feiringer:

Betaler skatt -> må få stemme

Dagbladet skriver at "regjeringen åpner for forsøk med stemmerett for 16-åringer ved lokalvalget i 2011".

Dette er det god mening i. Det bør være en viss sammenheng i lovverket. I dag kan man bli satt i fengsel for ting man gjør helt ned i 15-års alder. Man må dessuten betale skatt av eventuelle inntekter lenge før fylte 18. Ifølge god, gammeldags liberale tradisjoner, bør man få være med på å fastsette lovene når man skal dømmes etter dem, og man bør få være med på å bestemme hvordan pengene skal brukes når man forutsettes å bidra.

Noen (mange?) vil sikkert si at 16-åringer er altfor unge til å være med å bestemme. Vel, det er mange 16-åringer som er veldig godt orientert - og samtidig er det mange 25-åringer eller 60-åringer som slett ikke burde hatt stemmerett hvis kunnskaper var en forutsetning.

Stemmerett for 16-åringer vil dessuten kunne ha to interessante konsekvenser: en del 16-åringer vil kunne bli mer interessert i politikk, og en del politikere vil kunne bli mer interessert i hvordan tenåringer har det.

Stemmerett ved lokalvalg er naturligvis bare et skritt på veien mot stemmerett ved alle valg - men et viktig skritt.

Når homofili er det viktigste

"Bedre død enn homofil?" spør Arnfinn Nordbø i en kronikk i Aftenposten i går.

Jeg respekterer at andre mener annet enn meg og at de mener jeg lever i synd. Vi kan være enige om å være uenige! Det jeg derimot ikke respekterer, er å bli møtt med hat, sjikane, hets, drapstrusler, utestenging og diskriminering.

Også i debatten over ekteskapsloven gikk enkeltpersoner som kalte seg "kristne" hardt ut. Stortingsrepresentantene var blant dem som fikk stygge ting i epost og sms, og mange av representantene tok sterk avstand fra dette under debatten.

Dette skal naturligvis ikke andre, fornuftige kristne kritiseres for. Det finnes gale mennesker i alle leire. Men det er til å undre seg over at ikke mange kristne gikk høyere opp på banen med kritikk av disse utspillene. Det må da være fristende å ta til motmæle når Guds navn misbrukes til hets av meningsmotstandere? Og ikke minst måtte motstandere av ekteskapsloven forstå at det var ødeleggende for saken at det var de rabiate som tok all oppmerksomheten?

Tilbake til Arnfinn Nordbø-kronikken. I dag svarte Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband i et debattinnlegg. "Jeg vil gjerne presisere at det er direkte ukristelig å møte mennesker med hets og sjikane," svarer han, og skriver også at "homofilt samliv ikke skal ses på som en særlig stor synd."

At noen mener at homofilt samliv er synd, må vi nok leve med en stund. Hvis bare alle de som mente det, så på det som en "ikke særlig stor" synd, ville de kanskje kunne tone ned kampen mot homofiles rettigheter, og bruke de oppsparte kreftene på en sterkere innsats mot for eksempel sult og krig. Det ville ha gjort seg.

Haga og mediene

Det er ikke vanskelig å ha sympati med en tydelig syk politiker som må trekke seg etter hardt mediekjør. Faren er imidlertid at denne sympatien vipper over i en kritikk av mediene for å drive sin kritiske journalistikk.

Idet Haga gikk av, kunne hun ikke slå fast at hun ikke har snytt på skatten. Det virker allerede klart at hun har bygget ei brygge ulovlig, leid ut et stabbur uten tillatelse, og har løyet om viktige fakta i saken.

Slik sett kan saken minne om Ditlev-Simonsen-saken. Når reaksjonene ble så sterke mot ham, var det ikke bare på grunn av at han hadde unndratt skatt for en masse år siden, men også fordi han gjennom en årrekke bevisst hadde latt være å gjøre opp for dette. Altså ikke et øyeblikks ubetenksomhet, men en konstant fortielse. På samme måte er det hos Haga ikke bare snakk om en noe uheldig disposisjon for mange år siden, men årevis med mangel på ærlighet.

Nei, det er ikke lett å være politiker i Norge. Det ser ut til at det krever at man ikke har uoppgjorte lov- og regelbrudd liggende. Men det er kanskje ikke for mye å forlange?

Felles ekteskapslov!

- Nå skal jeg drikke rosa sjampanje!, sier avtroppende LLH-leder til Jon Reidar Øyan til Dagbladet. Det er ham vel unt.

Det har vært en lang kamp for å få denne loven på plass. Og nå står en like lang og krevende kamp for tur: kampen om å få "jævla homse" ut fra norske skolegårder, og kjempe fram bedre holdninger i idretten, i helsevesenet og på andre samfunnsområder.

Men ting henger sammen. Riktignok var felles ekteskapslov en seier for barnas rettigheter - ingen barn skal diskrimineres på grunn av at familien er utradisjonell. Men det er også et viktig signal i kampen for bedre holdninger at den lovbestemte diskrimineringen raderes ut. Statlig diskriminering legitimerer privat diskriminering. Også derfor er kamp mot statlig diskriminering viktig.

Fortsatt gjenstår litt diskriminering i lovverket. I arbeidsmiljøloven er det en spesiell paragraf som legaliserer diskriminering på grunnlag av seksuell legning i trossamfunn. Dette er en raritet - hvis trossamfunns diskriminering skal ha en spesiell beskyttelse i lovverket, burde den vel også omfatte diskriminering på grunnlag av rase, alder og så videre, ikke bare seksuell legning?

Uansett: det er en gledens dag! På fredag feirer jeg loven på operaens tak!

Inhabilt barneombud

Utnevning av barneombud har jo en stund vært et mareritt for Jens Stoltenberg. Nå prøver Arbeiderpartiet å få oss til å forstå at
- Anniken Huitfeldt kjenner Tone Fløtten for godt til at hun (Huitfeldt) kan behandle utnevnelsen, mens
- Tone Fløtten ikke kjenner Anniken Huitfeldt så godt at det blir problematisk å skulle være barnas vaktbikkje ovenfor Huitfeldts departement.

Man kan velge å se juridisk på inhabilitet, og da kan det hende dette henger på greip. I hverdagen gjør det imidlertid ikke det. Fløtten vil ikke være troverdig som barneombud så lenge Huitfeldt er minister.

(Og for øvrig virker det som eneste vei ut av utføret er å få en ordning hvor barneombudet utnevnes av noen andre enn de barneombudet skal passe på...)

Acta og Tupperware

Aftenposten har skrevet om at Acta skal ha brukt tvilsomme metoder for å selge pensjonister spareprodukter som ikke er egnet for amatører, med brosjyrer som gjør det vanskelig å forstå hvor store gebyrer Acta sikrer seg. I kjølvannet av dette har finansminister Kristin Halvorsen uttalt at "Acta opptrer som Tupperware-selgere", ifølge Aftenposten.

Dette virker urettferdig. Selv om det sikkert er mye overdreven hyping av Tupperwareprodukter på Tupperwaremøter og muligens noen skitne salgstriks, har jeg aldri hørt om Tupperwareselgere som gjør at pensjonister setter hele formuen sin i fare. Og en del Tupperwareprodukter er faktisk knakende gode - jeg har selv sett mine nevøer og nieser leke med de samme Tupperwarelekene som jeg lekte med 20 år tidligere, for eksempel.



Bedømt ut fra artiklene i Aftenposten har Acta en del jobb å gjøre for å nå opp i Tupperwares klasse.

Sekulære dogmer?

Jon Kvalbein skriver i Aftenposten om at "Sekulære dogmer truer religionsfriheten". Han skriver at

Sekulær-liberale dogmer er for eksempel

• Det finnes ingen absolutte sannheter.
  
• Det finnes ingen guddommelig åpenbaring.
  
• Alle religioner er bare uttrykk for menneskers tanker om det overnaturlige.
  
• Tro og samlivsform er en privatsak.
  
• Alle samlivsformer er likeverdige.
  
• Påstander som ikke kan begrunnes logisk eller vitenskapelig, bør ikke tas på alvor.
  

Han mener at disse dogmene utgjør en trussel mot trossamfunnene, blant annet ved at de vil sette begrensninger ved deres rett til å sette krav til sine ansattes samlivsformer.

For å ta det siste først: jeg er helt enig med Kvalbein i at trossamfunn (statskirken unntatt) bør få lov til å diskriminere i større grad enn andre. Hvis et trossamfunn for eksempel skulle ønske å nekte sine ansatte å inngå raseblandede ekteskap (slik jo mange har gjort i tidligere tider), synes jeg nok at de bør ha rett til det - samtidig som jeg naturligvis ville kjempe mot dem ved å påpeke hvor umenneskelig en slik praksis er.

Når det gjelder dogmene, er jeg litt uenig. Jeg er ikke enig i at det er nøyaktig disse dogmene som styrer når man for eksempel prøver å få til et nytt KRL-fag (RLE-fag) som ikke skal bryte menneskerettighetene. Jeg mener "dogmene" ser mer slik ut:

• Det kan finnes absolutte sannheter, men staten aner ikke hva de er.
  
• Hvis det finnes guddommelig åpenbaring, er det umulig for staten å vite det.
  
• Fritt valg av tro og samlivsform er en menneskerettighetssak.
  
• Staten skal ikke diskriminere mellom ulike samlivsformer på grunnlag av etnisitet, kjønn osv.
  
• Påstander som ikke kan begrunnes logisk eller vitenskapelig, vil ha mindre evne til å overbevise enn påstander som kan det.
  

Formulert på denne måten, ser man at det ikke så mye er snakk om "dogmer" som truer det religiøse mangfoldet, men tvert imot enkle kjøreregler for å manøvrere i et religiøst mangfold uten å måtte sette et religiøst synspunkt over alle andre.

Eliteserien 9-10/2008

9. runde blir ikke ferdigspilt før EM er over, men 10. runde ble spilt til tross for at Ham-Kam er "rammet" av å ha EM-spiller på laget. Bortekampen mot Vålerenga gikk - ikke uventet - dårlig.

Bodø/Glimt +11 (30p)
Stabæk +8 (47p)
Fredrikstad +5 (39p)
Molde +4 (29p)
Vålerenga +1 (42p)
Viking 0 (45p)
Tromsø 0 (37p)*
Lyn 0 (32p)
Rosenborg -1 (48p)
Brann -2 (52p)
Aalesund -3 (24p)
Strømsgodset -3 (27p)
Ham-Kam -5 (24p)*
Lillestrøm -6 (37p)

*: en kamp mindre spilt

Neste serierunde (i slutten av juni):
Bodø/Glimt - Rosenborg - bør være Rosenborgseier
Fredrikstad - Vålerenga - ingen poeng å forvente for noen av lagene
Ham-Kam - Brann - Brannseier
Lyn - Viking - Vikingseier
Stabæk - Tromsø - ingen poeng å forvente
Strømsgodset - Lillestrøm - Lillestrømseier
Aalesund - Molde - begge forventer 3 poeng

(Jeg minner om at disse tipsene tar utgangspunkt i et tips om sluttstillingen, og ut fra det for hvert lag sett hvilke kamper de bør vinne eller spille uavgjort - se mer forklaring her.)

Shortsvær

Sissel Hoffengh skriver i Dagsavisen en kronikk om at menn ikke bør gå i shorts, fordi hun ikke synes det er pent.

Det beste er vel å lese det som en ironisering over at menn i noen tusen år har ment en masse om hva kvinner bør ha på seg for å behage mannen. I motsatt fall får jeg ihvertfall si at jeg mener det er shortsvær nå...

Det er naturlig

Som nevnt for et øyeblikk siden, stusser jeg på at Nina Karin Monsen, som kaller seg filosof, bruker ordet "naturlig" så omtrentlig som hun gjør.

I kampen mot homofiles rettigheter har ordet "unaturlig" stått sentralt, sammen med ord som "umoralsk". Jeg har likevel et inntrykk av at ordet har tapt seg de siste årene - kanskje selv motstanderne av homofiles rettigheter etter hvert har sett at det er et problematisk begrep.

I dagligtale bruker vi nemlig ordet "naturlig" om ting som er helt kulturelt betinget. For eksempel: "Det er naturlig å ta med en gave første gang du besøker en venn i et nytt hus". Når man kaller kjærlighet mellom to av samme kjønn for "unaturlig", er det vel først og fremst i den kulturelle betydningen at man er inne på noe. I det norske samfunn har det vært "kulturelt naturlig" å være heterofil.

Hvis man derimot prøver å trekke inn hva som ligger i "vår natur", blir bildet langt mer komplisert. Aristoteles ville vel kanskje ha sagt at visse ting ligger i vår natur - for eksempel vil det ligge i en steins natur å søke mot jorda. Ligger det i menneskets natur å søke kjærligheten (med en av motsatt kjønn)? Definitivt ikke ifølge karakteren Aristophanes' fortelling i Platons Symposium - det ligger i menneskets natur å søke sin andre halvdel, og den kan være av begge kjønn. Tilsvarende vil de fleste homofile si at det ikke er noe mer naturlig i verden (for dem) enn å forelske seg i en av samme kjønn.

"Natur" kan naturligvis også tolkes som dyreverdenen. Det er jo etter hvert overbevisende dokumentert at homofili - både i betydningen av sex mellom dyr av samme kjønn og i betydningen at to av samme kjønn går sammen om å passe og skaffe mat til et barn - er rikelig representert i dyreriket.

Å si at noe er "naturlig" og noe er "unaturlig" krever altså en nærmere presisering dersom man ønsker å bli forstått og tatt seriøst.

Nina Karin Monsens demoner

I en kronikk i Aftenposten i dag skriver Nina Karin Monsen om demoner, som hun mener står bak forslaget til felles ekteskapslov. Det er fascinerende å se en person som kaller seg "filosof" skrive så mye rart. Noen godbiter:

At kvinne og mann får barn sammen, oppdrar dem og gjør dette på privat initiativ, er samfunnets eneste naturlige fellesskap.

Som "filosof" må vel Monsen ha tenkt over bruken av ordet "naturlig" i denne sammenhengen, men det er uklart hvordan hun har tenkt. I naturen er det jo ikke slik at det "naturlige" er at par som passer barn er tokjønnede. Og i samfunnet viser det seg jo at det stadig danner seg nye konstellasjoner som fungerer.

Når barn av heterofile fra tidlig alder skal oppdras til å se på seg selv som uanstendige personer fordi de tror på mor og fars betydning, vil systematisk tvil på egne sanser innføres.

Hvorfor mener Monsen at barn av heterofile skal oppdras til å se på seg selv som uanstendige personer? Naturligvis vil barn se foreldrenes betydning - hva enten det er en mor og en far eller to av samme kjønn.

Den forvirrede tilstand som en del homofile lever i: Er jeg hetero eller homo?, blir allmenn forvirring på et langt dypere plan.

Monsen har visst ikke forstått at usikkerhet om sin seksuelle legning er en ganske vanlig fase i ungdomstida for veldig mange. Det er ikke så fryktelig problematisk i seg selv, men det som har vært problematisk i tidligere tider, er at homofili har vært forbundet med skam, synd og sykdom, slik at forvirringen har vært skremmende. Nå som den systematiske diskrimineringen er i ferd med å avta, vil en slik naturlig usikkerhet bli lettere å bære.

Stadig flere mennesker vil inn i Norge, hvordan skal man nå avsløre proforma ekteskap? Kvinnebevegelsen har alltid sagt: Hvem vil ikke ha en kone? Nå kan alle få en. Enslige gamle slipper å frykte sykehjemmet, de kan få en arbeidsom thailandsk kone. Hun blir norsk og velstående. En idé for noen hver når eldrebølgen er her?

Er det noen som forstår hva dette siste avsnittet har med ekteskapsloven å gjøre?

Monsen skriver forvirrende om ekteskapsloven. Forvirrende skrevet er ofte tegn på forvirret tanke. Min tolkning er at Monsen er veldig opprørt over den nye ekteskapsloven, på irrasjonell basis, og at det er hennes mangel på rasjonelle argumenter mot den som gjør at hun skriver så forvirrende og må trekke inn demoner i diskusjonen...

Best på bryllupsdesign

Skal man først gifte seg, vil mange gjerne at ting skal være spesielle, ikke masseproduserte. Mediekunstnerne har forstått dette, og produserer spesialdesignede innbydelser, kirkeprogram, sanghefter, bordkort, takkekort osv i dialog med brudeparet. (Sjekk Mediekunstnernes Kreative BryllupsSentral.) I tillegg steller bedriften med webdesign, PR, kunst og mye annet...

Ta en titt!

(Mediekunstnerne består av Sigrun Louise Nome Werner og Frode Werner, og jeg må legge til at de er gode venner av meg, og at jeg var forlover da de gifta seg. Hvilket ikke bare betyr at jeg er dundrende inhabil, men også at jeg har sett hvor delikat bryllupsdesign de kan lage...)

Tjener penger på kollektivt

Aften bommer totalt i et forsøk på journalistikk i dag, under overskriften "Taper penger på kollektivt". Ingressen sier:

Det skal ikke mer enn to voksne til før det lønner seg å ta bilen til Gardermoen.

Nede i artikkelen sier en intervjuet Eirik Furset:

Det burde ikke være slik at man velger å kjøre bil, fordi det er billigere enn å reise kollektivt. Slik er det dessverre nå.

Hvis journalisten hadde tatt seg bryderiet med å studere tallene som står på samme side, ville hun sett at saken ikke holder vann. Den billigste parkeringsplassen koster 390 kroner for en uke, mens flybussen visstnok koster 440 for to voksne og to barn tur/retur (og det er selv om man ikke har rabattkort). Hvordan klarer man å kjøre tur/retur Oslo-Gardermoen med bil for under en femtilapp?

(Personlig betaler jeg 77 kroner hver vei med Flybussekspressen...)

Konklusjon: Det lønner seg å reise kollektivt. Det gir i tillegg bedre samvittighet. Og Aften må skjerpe seg.

(PS: Dagbladet skriver i dag om Aftenpostens brøler på lørdag, hvor de blandet sammen omsetning på internettspill med tap på internettspill.)

Ikke spilt det selv, men er mot

En klassisk KrF-uttalelse er å lese i Dagbladet i dag: Oddvar Skaiaa kritiserer spillet "Age of Conan" for å være "bare vold og slakting". Og som vanlig i slike KrF-saker er det et avslørende avsnitt:

Han har ikke spilt spillet selv, men har fulgt nøye med på mediedekningen og har også sett klipp på tv.

På hvilke andre politikkområder kan man holde på sånn? Er det ofte å høre i politikken at "Jeg har ikke lest sakspapirene, men jeg har skummet overskriftene"? Eller "Jeg har ikke satt meg inn i konflikten mellom jødene og palestinerne, men jeg hørte noen snakke om den på bussen"?

Takk Gud - eller Odin eller hvem som helst - for at det ikke er KrF-ere som er toneangivende i kultur- og mediespørsmål i Norge.

Eksamensbingo?

"Advarer mot eksamensbingo" skriver Aften i dag, og har undertittelen "Vanlig at karakteren endres ved klaging".

Tallene som presenteres i artikkelen er høyst interessante. Ved Høgskolen i Oslo opplyses det at det i 2006/07 var 11.300 studenter. Hvor mange eksamener disse studentene tok, opplyses ikke - jeg vil tippe at det kan være nærmere 50.000 eksamener. Ialt ble det innlevert 1.119 klager, hvilket betyr at det kan være i størrelsesorden to-tre prosent av karakterene som blir påklaget.

Videre opplyses det at 60 % av disse klagene endte med uendret karakter. 27 % endte med oppjustert karakter, mens 13 prosent endte med nedjustert karakter. For meg er det det siste tallet her som er overraskende.

Det er jo nemlig studentene som velger hvilke karakterer de skal klage på, så det ville være rimelig å anta at de først og fremst klager på karakterer hvor bedømmingen har vært i strengeste laget (og ikke minst klager de på "ikke bestått", hvor det jo er umulig å få nedjustert karakteren). Det viser seg imidlertid at studentenes treffsikkerhet er laber her - overraskende mange får klagesensuren imot seg.

At derimot cirka 300 studenter får medhold i løpet av et år, synes jeg ikke er oppsiktsvekkende. Det er ikke rart om en del hundre besvarelser i løpet av et år (av kanskje 50.000) ligger i grenseland mellom to karakterer. At disse som er i grenseland, og hvor sensor lander på den svakeste karakteren, blir påklaget og at klagesensoren i en del tilfeller lander på den sterkeste karakteren, er ikke så overraskende.

Det er også grunn til å påpeke at denne statistikken vil endre seg hvis studentene begynner å klage på flere karakterer enn før: da vil de sannsynligvis klage på enda flere karakterer hvor grunnlaget for å klage er relativt dårlig.

I artikkelen slås det også opp at en student har klaget på en stryk og endt på en C. Jeg kjenner ikke den konkrete saken, men vil nevne at dette ikke nødvendigvis er så rart som det kan høres. Jeg har selv opplevd å ha harde diskusjoner når det gjelder om en eksamensbesvarelse i det hele tatt besvarer oppgaven eller ikke. I slike tilfeller kan det faktisk være slik at det kan være en strålende tekst som ikke er svar på oppgaven (noe som gir F), eller man kan ende opp med å la nåde gå for rett og anse det som en strålende tekst som ihvertfall delvis svarer på oppgaven (noe som lett kan ende på en C). Det er neppe på klassiske "riktig"/"ikke-riktig"-eksamener at slike tilfeller skjer.

Konklusjon: det er viktig at man har klageadgang, slik at studentene kan få en ny vurdering av eksamenskarakterer de mener er urimelig. 99 % av karakterene blir enten ikke påklaget eller blir stående etter klage. I noen få hundre tilfeller pr år får studentene medhold - noe som ikke er noe svakhetstegn.

(For ordens skyld, selv om jeg arbeider ved HiO, skal ikke HiO tas til inntekt for de synspunkter jeg har i denne bloggen - og jeg kjenner ikke til noen av de konkrete sakene som har vært nevnt i media i denne sammenheng.)