Friday, February 29, 2008

Homofobi i Svolvær

"Mona Hamnes, Svolvær" har et debattinnlegg i Aftenposten i dag som er fascinerende. Det starter slik:
1. To menn i samme seng søndag morgen. Adoptert barn leker i stuen. Er det slik vi vil ha det?

Jeg kaller innlegget fascinerende, for det virker som Hamnes ser på dette som en skrekkvisjon - og attpåtil tror at andre vil se på det slik. Det som for meg høres ut som en harmonisk familiesituasjon, er for henne ufyselig - og hun etterlyser "baras forsvarere på Stortinget og i samfunnet forøvrig".


(Romeo og Julie i samme seng søndag (?) morgen.)

Jeg tipper at det har med hvilke assosiasjoner vi får å gjøre. Mens jeg tenker "å, så koselig" når jeg leser den første setningen, og ser for meg et forelsket par som våkner opp sammen og slapper av før de går i gang med en herlig fridag i samvær med familien, tipper jeg at Mona Hamnes kanskje får opp bilder hun helst ikke vil se av menn i vill fysisk utfoldelse - kanskje med noen håndjern i tillegg, alt etter hvilke fordommer hun måtte ha. Jeg kjenner ikke Mona Hamnes, naturligvis, men jeg vet ihvertfall at det er mange som ikke klarer å tenke på homofile menn uten samtidig å tenke på hvordan de har sex.

Som et rop om hjelp for "barnets skyld" er innlegget relativt impotent, men som et innblikk i enkelte menneskers fordommer, er det ganske effektivt.

Thursday, February 28, 2008

Plaza


Reflection/Plaza I
Originally uploaded by ergates
Dette bildet fant jeg på Flickr, og det passer forsåvidt fint til mitt forrige innlegg...

Det blir Barcode

Etter lange diskusjoner ble det nettopp bestemt at man går for en "Barcode-løsning" nede ved operaen i Bjørvika. Lange diskusjoner om arkitektur er bra, for konsekvensene av valgene man gjør får følger i mange, mange år framover. Det finnes mange eksempler på dårlige valg - men kanskje enda flere eksempler på planer som ble lagt vekk i tide. I det store og det hele synes jeg Oslo har gått i positiv retning - jeg er ikke for ung til å huske biltrafikken over Rådhusplassen, for eksempel.

Men til tross for masse diskusjoner, har jeg ikke helt klart å finne ut hva jeg mener om Barcode. Argumentene spriker i alle retninger.

Miljø er et viktig aspekt. Jeg har sans for argumentet om at det er gunstig at det bygges en del kvadratmeter rett ved Norges fremste kollektivknutepunkt.

Estetikk er et annet sentralt punkt. Her har illustrasjonene i avisene variert fra de dystreste dommedagsprofetier hvor bygningene ser ut som en betongkloss, til de mest euforiske drømmebilder, med evig blomstrende planter i forgrunnen. De er ikke til å bli kloke av.

Selv tilhører jeg den lille minoriteten i Norge som har utsikt til 14-etasjers blokker fra balkongen. Jeg kan dermed skrive under på at det har sine negative sider - men jeg synes nå faktisk også at de tilfører landskapet noe. I debatten har det blitt sagt negative ting om Oslo Plaza, for eksempel. I dag tidlig vandret jeg rundt på Grønland da det igjen slo meg at Oslo Plaza - til sine tider og fra visse synsvinkler - framstår som et smykke som himmelen speiler seg i.

Sunset in Oslo

Gateliv er et annet sentralt poeng. Bygningene skal være del av et lokalt byrom, ikke bare et "Central Business District". På tegningene i avisene ser man fint lite av hva som faktisk vil skje nede på gateplan. Jeg har gått i gater i storbyer hvor absolutt ingenting skjer, og i andre gater med et pulserende liv. Her må man tenke seg nøye om for å få den rette stemningen.

Utsyn - i avisene har det vært publisert ville fantasier om hvor skjemmende Barcode blir - at utsynet til havet blir ødelagt. Jeg er ikke så overbevist over dette heller - i mange byer rundt i verden er det fascinerende å gå "inne i en by", for så, rundt en sving, plutselig se havet. Man må ikke se havet for å trives.

Urbanitet har blitt nevnt. Sorry, Oslo får ikke en New York-skyline og blir ikke en verdensby av rang bare fordi Oslo Plaza og Postgirobygget får noen lillebrødre. Vi må finne oss i det - og heller nyte at vi er en helt passe stor landsby, med enkel adgang til hav og skog.

Byggepress kan også nevnes. Det blir flere og flere oslofolk, og det er et stadig press både i bolig- og kontormarkedene. Vi vil ikke bygge ned marka, vi vil ikke fortette slik at de hyggelige grønne lungene forsvinner og vi vil altså heller ikke bygge høyt. Skal vi først bygge, ser jeg ikke bort fra at halvhøye hus i Bjørvika tross alt er et ok alternativ. La ihvertfall Lillomarka "mi" være!

Barcode har som sagt fått mye oppmerksomhet. Jeg håper at andre store utbygginger får like stor oppmerksomhet. Vi har noen virkelige diamanter i Oslo som for tiden er litt bortgjemt i gammelt støv. Arven etter en av verdens mest kjente kunstnere, Edvard Munch, har kummerlige kår. Nationalmuseet for kunst har også en enestående samling Munch ved siden av mange andre skatter. De trenger nybygg! I tillegg har vi vikingskip og andre historiske skatter som fortjener bedre forhold. Får vi nybygg til disse i den nærmeste ti-femtenårsperioden, blir Oslo en enda større attraksjon - Barcode eller ikke Barcode.

Religionenes plass i politisk debatt

Mange har hatt innlegg i Aftenposten de siste dagene på basis av Mohammad Usman Ranas kronikk (som jeg kommenterte i et tidligere innlegg).

I dag har også Hanne Nabintu Herland (som jeg husker fra et ufyselig innlegg i september) et innlegg hvor hun skriver at vi må
respektere at han har nøyaktig den samme rett til å fremme religionsfrihet som Storhaug har til å fremme de homofiles kamp.

Hovedproblemet med setningen er at det ikke er definert hva som legges i "religionsfrihet". Det Rana argumenterer for i sin kronikk (slik jeg leser den) er at religiøse argumenter skal tillegges større vekt i den offentlige politiske debatt. Hvis det er "religionsfrihet", tømmes begrepet for innhold. Det er for mye forlangt at ikke-kristne skal tillegge Guds mening stor tyngde i politisk debatt, eller at ikke-muslimer skal være veldig opptatt av hva Allah mener.

Hun skriver også
Utfordringen nå ser ut til å være at enhver som ikke støtter homobevegelsens budskap, utsettes for fordomsfulle represalier som faktisk minner mistenkelig om den samme intoleransen man så lenge har kritisert andre for å fremme.

Her hadde det gjort seg med litt bedre eksemplifisering, for uten eksempler framstår setningen som helt meningsløs for meg. Mange homofile ungdommer har tatt sine egne liv i Norge gjennom historien. Det er også en del norske homofile som er blitt drept fordi de er homofile. I en del land blir homofile til og med drept av staten selv - nærmest på linje med det homofile opplevde i nazistenes utryddingsleire. Hvilke fordomsfulle represalier Herland tenker på som "minner mistenkelig om den samme intoleransen (...)", er jeg spent på å få høre om.

Jeg støtter religionsfrihet i den forstand at enhver må få ha sin egen tro, sine egne trossamfunn, sin egen religionsutøvelse, full ytringsfrihet i den offentlige debatt og så videre - med de naturlige forbehold om at menneskerettighetene må ivaretas. Situasjonen på dette området er god i Norge. Noe helt annet er at de religiøse argumentene ikke lenger får gjennomslag i offentlig debatt. Det holder ikke lenger at noen biskoper sier at homofili er "en samfunnsfare av verdensdimensjoner" for å nekte homofile rettigheter, for eksempel. Vi er kommet videre derfra. Nå blir selv religiøse argumenter underlagt kritisk vurdering. Jeg synes det er et framskritt.

Tuesday, February 26, 2008

Danielsen tapte - jeg savner Kommisjonen...

Oj, som jeg savner Kommisjonen (med Antonsen og Golden) - programmet som ble lagt ned for ei uke eller to siden.

Dagbladet skriver om at advokat Per Danielsen har tapt nok en rettsak, denne gang mot Trygve Hegnar. Danielsen håpte å få retten til å ta over redaktøransvaret for bladet Kapital, men retten nektet. Utfallet var vel nærmest gitt på forhånd, all den tid Per Danielsen hadde advokat Per Danielsen på sin side.

Kommisjonen gjorde det til en æressak å dekke alle Per Danielsens tap i rettssalen. Blant annet pekte de på det enkle faktum at dersom du har en elendig sak, er ditt beste håp å lure motparten til å ta Per Danielsen som advokat... :-)

Kapital har holdt seg på litt mer saklig grunn. Riktignok skrev Kapital i en artikkel 1. november 2007 at
Vi skal ikke si at man er garantert å tape i ærekrenkelsessaker hvis advokat Per Danielsen er prosessfullmektig, men det er ikke langt fra.

men dette var underbygget av følgende påståtte fakta hva gjelder æreskrenkelsessaker:
Advokat Per Danielsen har tapt fem av fem høyesterettsdommer, 11 av 12 lagmannsrettssaker og 10 av 11 tingrettssaker.


Per Danielsen har det lille problem at ærekrenkelser kun er straffbare hvis de er uriktige.

Ny sesong: et nytt Ham-Kam-år

Etter mange lange år som Ham-Kam-patriot er jeg blitt vant til å være kjempeoptimist de årene Ham-Kam er i nest øverste divisjon, og noe mer nøktern når Ham-Kam er i toppdivisjonen. Men ikke for det, jeg har også opplevd Ham-Kam i medaljestriden i toppdivisjonen...

Jeg har lagt årets kamper inn i en Google Calendar (iCal-format). Så er du blant oss som bruker Google Calendar eller liknende produkter, kan hele sesongen lastes ned her...



Jeg kommer tilbake med mine tips for sesongen og med mine skuffelser og oppturer etter hvert som sesongen går framover...

Monday, February 25, 2008

Politikk og livssyn

Mohammad Usman Rana har vunnet en kronikkonkurranse i Aftenposten med kronikken "Den sekulære ekstremismen". Her beklager han at religion nedtones i den offentlige debatten:
I det hele tatt er det i den norske offentlighet generelt sterke antipatier mot livssyn som fremholder at det eksisterer en sannhet som bestemmer rett og galt, hvilket er i strid med den rådende relativismens konsepter som avslår en slik sannhets tilværelse.

Det er mulig at han har et poeng. Problemet er at han mangler eksempler - bortsett fra at han mener sterkt om motstanden biskop Kvarme fikk da han prøvde å styre Oslokirken i mer konservativ retning enn medlemmene kunne tåle. Han nevner ingen saker hvor han mener at religion burde få en sterkere plass i politiske debatter.

Poenget er at religiøse argumenter naturligvis ikke kan ha gjennomslagskraft i en diskusjon med folk med andre livssyn. Argumenter om hva ulike guder mener, er (og bør være) høyrelevant for de som tror på de respektive gudene, men vil ikke kunne overbevise folk som tror på andre eller ingen guder. Noe av Ranas frustrasjon kan nok ligge der - hans oppriktige argumenter i politiske saker (basert på hans forståelse av islam) blir møtt med skuldertrekk av de han diskuterer med. Ikke fordi man nødvendigvis er uenige med ham i hva islam sier, men fordi det islam sier ikke er av sentral betydning for en kristen eller ateist.

Altså: å delta i den politiske debatten med argumenter basert på religiøs tro er vel og bra, men argumentene er hovedsaklig av interesse for de som deler samme tro.

Sunday, February 24, 2008

Høydepunkter fra min engelske blog...

Jeg praktiserer en klar todeling av blogginnleggene mine - innlegg som sannsynligvis kun er interessante for nordmenn (om noen), plasseres i denne bloggen, mens innlegg som neppe er mer interessante for nordmenn enn for andre, plasseres i min engelskspråklige Bjørn's blog.

I den engelske bloggen har jeg i det siste skrevet om kunst (Nico Widerberg, Splendor of the Baroque and beyond og National Taiwan Museum of Fine Arts), Magnus Carlsen, teater (Peter Pan, Døden i Teben og Les Éphémères), filmer (Du levande, Cassandra's Dream, Rottweiler, The Nanny Diaries og Paranoid Park), Edison Chen, kneet mitt, egenproduserte tegneserier, menneskerettigheter i Kina, pedagogikk og Håvard Bøkko.

Variasjon er altså et stikkord... Enjoy!

Hvordan oppdaga du at du var heterofil?

Min skeive verden er en blog som i et innlegg stiller spørsmålet "Hvordan oppdaga du at du var heterofil?"

I vår tidsalder er de fleste relativt oppgegående når det gjelder seksuell legning, og det er de færreste som opplever direkte trakassering. Men en liten utgruppe av homofobe finnes fortsatt, og de samler seg som spyfluer rundt honningkrukka når de ser et slikt innlegg. Så her kommer alle de klassiske påstandene fram: homofili er "unaturlig", vil føre til menneskehetens utryddelse, er "syndig", er som pedofili... Bloggeieren er oppsiktsvekkende tålmodig i sin voksenopplæring - all honnør til henne!

Det er en nyttig erfaring å lese slike innlegg som disse utgruppene får seg til å skrive - man får et greit bilde av hvilke tåpelige argumenter man kan komme borti hvis man skal snakke om homofili i en skoleklasse, for eksempel (fra den ene gutten bak i hjørnet som vil tøffe seg...) Men det er samtidig viktig at man ikke tar bloggverdenen som et bilde av virkeligheten. De sære standpunktene er overrepresentert i slike svarinnlegg i blogger - sikkert fordi de er de eneste stedene man kan fremme dem anonymt...

Friday, February 15, 2008

Magnus i nettmøte

Magnus Carlsen har vært i nettmøte i Nettavisen i forbindelse med starten på årets andre superturnering i sjakk - Morelia-Linares. I turneringen er Magnus lavest rangert, noe som sier sitt om kvaliteten på turneringen.

Turneringen følger man på den offisielle hjemmesiden og i Nettavisens sjakkforum.

Langslets elendige timing

Av og til burde man beskyttes mot seg selv.

I dag har Lars Roar Langslet et innlegg i Aftenposten med overskriften "Mediene driver personforfølgelse". Han skriver:
Jeg har kjent Manuela Ramin-Osmundsen siden før hun kom til Norge. Ett inntrykk er blitt grunnfast: Hun er et tvers igjennom ærlig og redelig menneske, og overhodet ikke av den typen som lyver seg ut av vanskeligheter.

Omtrent samtidig med at Langslets innlegg ble skrevet, forsøkte Ramin-Osmundsen å overtale sine venner til ikke å fortelle om den skjebnesvangre samtalen 3. januar.

Det er nærmest dårlig gjort av Aftenposten å la Langslet vise fram sin manglende vurderingsevne for hele folket på denne måten.

Wednesday, February 13, 2008

Homofilmen "Mannen som elsket Yngve"

VG skriver, under den høykulturelle overskriften Tror ikke publikum får nakensjokk, om homofilmen "Mannen som elsket Yngve". De kommer inn på om dette er en "homofilm". Rolf Kristian Larsen, som spiller Jarle i filmen, sier:
- Den er definitivt ikke en homofilm. Jeg identifiserer meg også veldig med denne filmen. Den handler om forelskelse, identitet og kjærlighet. Det er like feil å si at dette er en homofilm, som å si at «Romeo og Julie» handler om heterofili. Men jeg kan skjønne at homofile vil trykke denne filmen til sitt bryst. Det er jo elementer i filmen hvor to gutter er forelsket.

Det er morsomt å påstå at "Romeo og Julie" ikke handler om heterofili. "Romeo og Julie" står jo plantet som selve symbolet på heterofil forelskelse og tragisk kjærlighet. I flere århundrer har heterofile sett eller lest teaterstykket og elsket det, mens mange homofile har elsket stykket og samtidig hatt en bismak i munnen - kunne ikke tilsvarende historie fortelles om dem selv? At "heterofili" ikke nevnes når "Romeo og Julie" omtales, skyldes nok først og fremst heteronormativitet - at heteroseksualiteten er så allestedsnærværende at den ikke legges merke til.

Så jeg vil si at "Romeo og Julie" er et heteroteaterstykke i enda større grad enn "Mannen som elsket Yngve" er en homofilm. Tross alt er det også heterofile innslag i Yngve-filmen, mens homofili er helt fraværende i "Romeo og Julie" (ihvertfall slik jeg leser stykket).

På meg virker forsøkene på å ta avstand fra merkelappen "homofilm" litt desperate.


Heterofile Romeo og Julie fra Franco Zeffirellis filmversjon

Tuesday, February 12, 2008

Ny, felles ekteskapslov

Regjeringen har lagt fram forslag til ny ekteskapslov. I og med denne loven vil kjærestenes kjønn ikke ha betydning for hva man kaller "skapet". Homofile og bifile vil få samme rettigheter som heterofile. Det er en merkedag!

Naturligvis er det en stor dag også for SV, som har kjempet for saken i lang tid. Les May Hansens innlegg i Dagbladet om dette. Og det er en stor dag også for Venstre, som alltid har stått på riktig side i dette spørsmålet. (Selv om Venstre, på samme måte som SV, til tider har opplevd å ikke få gjennomslag for sitt syn i forhandlinger med andre partier.)

Nå gjenstår bare Stortingets behandling, og så er en lang epoke med diskriminering på dette området over.

Saturday, February 09, 2008

Stjernøs sammenslåinger

Fem rektorer ved vitenskapelige høyskoler har innlegg i Aftenposten i dag, hvor de blant annet skriver:
Fagmiljøer blir faktisk hverken større eller bedre dersom de slås sammen med andre fagmiljøer som arbeider med noe helt annet.

Dette er et sentralt poeng. Stjernøutvalget foreslår sammenslåinger, ikke ut fra økonomiske argumenter, men ut fra hensynet til fagmiljøer. Argumentet virker noe tynt.

Og jeg har lyst til å legge til: Fagmiljøer blir faktisk verken større eller bedre selv om de administrativt sett slås sammen med liknende fagmiljøer som ligger 20 mil unna.

La oss for argumentasjonens skyld si at Høgskolen i Finnmark slås sammen med høgskolen og universitetet i Tromsø. Hvilken effekt har det for fagmiljøet i matematikkdidaktikk i Alta? I det daglige vil den administrative endringen neppe merkes, ut over at avgjørelser tas langt unna. Det er overtro å se for seg et kraftfullt samarbeid på så lang avstand kun som resultat av den administrativ endring. (Min erfaring er at samarbeid først og fremst skapes av mennesker som møtes og ser faglige muligheter, ikke av administrative grep.)

Men stikkordet er nettopp at avgjørelser tas langt unna. På sikt vil en slik større enhet nødvendigvis se nærmere på om det virkelig er gunstig for institusjonen å ha for eksempel lærerutdanning både i Tromsø og Alta. En nedlegging av lærerutdanninger rundt omkring, som i dag er politisk umulig, vil kunne være mer politisk spiselige hvis det er institusjonene selv som "velger" - selv om valget er resultat av politiske økonomiske rammer.

Jeg spår at dersom Stjernøutvalget får viljen sin, vil vi om 20 år ha halvert antallet steder med lærerutdanningsmiljøer her i landet. Det vil nok føre til større og sterkere miljøer, i tråd med Stjernøs anbefalinger. Men dersom politikerne ønsker dette, er det greit om de sier det høyt.

(For ordens skyld: jeg er selv lærerutdanner - og har tidligere jobbet noen år ved matematikkseksjonen ved Høgskolen i Finnmark.)

- Jeg velger det levende liv

Dagbladet intervjuer Magnhild Meltveit Kleppa (kommunal-og regionalminister, Sp) i dag, og hun forteller at hun nå har snudd i spørsmålet om felles ekteskapslov, uavhengig av seksuell legning. Dette har skjedd etter en lang prosess, hvor samtaler med hennes homofile sønn har vært viktige.

Dette får ingen betydning for selve vedtaket i Stortinget - det har lenge vært klart at regjeringen vil foreslå en lov, og i Stortinget har Kleppa ikke stemmerett, naturligvis. Men det er likevel gledelig at det er mulig å endre standpunkt.

Viktig er det også at hun så tydelig markerer støtte til at barn kan få homofile og lesbiske adoptivforeldre:


- Ja, og denne delen av loven var den enkleste. Jeg har i mange år jobbet sammen med flotte homofile som har barn, og som har gitt dem trygge rammer. Det faller mange ubetenksomme ord på dette feltet. Idealfamilien med mor, far og barn som lever et langt og lykkelig liv, er sjeldnere enn vi tror.

- Vi må forholde oss til det livet vi har i dag. Mange aleneforeldre klarer helt fint å gi trygghet og omsorg til sine barn, det samme gjør homofile samboere.


Naturligvis er det demokratisk sett betenkelig at en politiker flagger synspunkter så tydelig før et valg, og så skifter til det diametralt motsatte når valget er over. Men samtidig er det dypt menneskelig å trenge tid på å reflektere når dype prinsipper står mot hverandre, og det fortjener Kleppa respekt for.

Tuesday, February 05, 2008

Sak mot justismorderne!

Uansett utfall av nominasjonsvalgene i til USAs presidentvalg i natt: dagens viktigste nyhet må være at Stortingets kontrollkomité har åpnet for riksrettsak mot tre høyesterettsdommere.

Det er ikke lenger tvil om at det var en grov feil som skjedde da høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund nektet Fritz Moen gjenopptakelse av "Torunn-saken". Spørsmålet er om de er skyldige i "grov uforstand i tjenesten og for å ha handlet mot bedre vitende", slik Tore Sandberg har anmeldt dem for. De skal naturligvis anses for å være uskyldige inntil det motsatte er bevist, men det at det finnes en berettiget tvil gjør det svært viktig at saken kommer opp.

Naturligvis er det kinkig hver gang Stortinget griper inn mot Høyesterett - derfor skal det også skje fryktelig sjelden. Og det kan hende at riksretten ender med at høyesterettsdommerne "bare" hadde en "dårlig dag på jobben". Uansett er det en seier for Norge som "rettsstat" at den ikke (fortsatt) automatisk tar maktas side mot den svake og ensomme.

Saturday, February 02, 2008

Topp 5 podkaster

Her er mine fem favorittpodkaster på norsk:

1. Herreavdelingen
NRKs podkasttilbud er betydelig. Favoritten er Herreavdelingen, med Finn Bjelke og Yan Friis - med gode innspill fra sidelinjen fra Ingrid Bjørnov. Fornøyelig!

2. Kommisjonen
Atle Antonsen og Johan Golden har i drøyt tre år vært et respektløst og rasende festlig innslag i uka. Nå er det slutt - jeg tror jeg leste at gårsdagens sending skulle være den siste. Men kanskje er det fortsatt tid til å sikre de siste godbitene via podkast.

3. 20 spørsmål
NRKs morsomste program i tiår etter tiår. Knut Borge er programleder, ledende humorister er panel og de har 20 spørsmål på seg på å gjette hva ordet er. "Er det større enn en sykkelveske?" Gøy.

4. Lang lunsj - Østlandssendingen
Samtalene på tirsdag, onsdag og torsdag er av varierende interesse - av og til er de midt i blinken. Men rosinen i pølsa er uansett "fredagspanelet", hvor stort sett oppegående mennesker (som Trygve Hegnar, Kristin Clemet, Ingeborg Moræus Hansen) sitter rundt et bord og diskuterer uka som har gått.

5. Morgenkåseriet
Morsomme eller interessante betrakninger fra ulike stemmer.

Oppvakte lesere vil se at fire av de fem på topp er fra NRK, mens den femte er nedlagt. Og ikke nok med det: alle de andre norskspråklige podkastene som jeg har mye glede av, er også fra NRK: Norges herligste, NRK Gull, Språkteigen og Ut i verden. Jepp, NRK er en kvalitetskanal. Men jeg tar gjerne imot tips til andre ting jeg burde prøve...

(Mine favorittpodcaster på engelsk er beskrevet i innlegget Top 5 podcasts.)

Friday, February 01, 2008

Mye å glede seg til...

For tida er jeg overarbeidet, men får med meg at det skjer spennende ting på kino- og teaterfronten. Så i steden for å blogge om det jeg har opplevd, får jeg blogge om det jeg gleder meg til:


Først på lista akkurat nå står nok "Mannen som elsket Yngve" - filmatiseringen av Tore Renbergs homoroman fra 2003. (For det er nemlig ikke forfatteren som bestemmer hva en bok først og fremst handler om - det er leseren.) Jeg husker romanen først og fremst for en sår skildring av uforløst kjærlighet og noen vonde scener der Yngve er i konflikt med sin velmenende mor. Det blir spennende å se hva de har fått til.


Enda større litteratur er naturligvis Asterixtegneseriene. Det kan tenkes at Asterix og Obelix alltid vil være best i tegneserie (og da helst i Else Michelets oversettelse), men Gérard Depardieu som Obelix er vel igrunnen god nok grunn til å ta en tur på kino.

Når det gjelder teater har jeg en liten Det norske teatret-raptus akkurat nå. Etter Døden i Teben for ei uke siden, er det nå Peter Pan og så Tolvskillingsoperaen som står for tur. Gleder meg!

Sprøytvarsleren

Martin Ystenes' underholdende og opplysende blogg Sprøytvarsleren er tilbake! Mange vil vel huske hans nettside som fra 1996 til 2001 satte søkelyset på vanvittige naturfaglige misforståelser i media. Nå er han endelig tilbake - for behovet er dessverre ikke borte. Ystenes er professor ved NTNU, og det er befriende at folk på hans nivå orker å skrive for "den gemene hop" og ikke bare for internasjonale publikasjoner som kun eksperter leser.

Anbefales!

Kjerringer og Raymond Johansen

I dagens A-magasin siteres SVer Raymond Johansen slik: "Samtidig er det mange kjerringer i fotballen. (...) Det er mye sladder og sånt. Mye mer enn jeg trodde. Mye prat."

Dette er et pussig kvinnesyn hos en SV-statssekretær i 2008...