Saturday, January 26, 2008

Et forklaringsproblem

Diskriminering på bakgrunn av etnisitet, seksuell legning og så videre er et stort problem i Norge. For eksempel er det en del hvite nordmenn som nekter å selge til høystbydende fordi naboene helst vil ha et Blenda-hvitt nabolag. Nylig kom Likestillings- og diskrimineringsnemnda fram til at en boligselger lovstridig hadde solgt til de som hadde nest høyeste bud. Nå rykker FrP ut med forsvar for de diskriminerende - ikke overraskende.

"I en rettsstat er du uskyldig til det motsatte er bevist, her er prinsippet snudd på hodet og du er skyldig til du har greid å bevise det motsatte. Det strider mot all fornuftig rettsforståelse" sier Amundsen til Dagbladet.

Amundsen overdriver. Det er ikke snakk om å bevise at man er uskyldig. Det er bare snakk om å "sannsynliggjøre" at det var andre årsaker enn etnisitet som lå bak. De fleste av oss har faktisk en god grunn hvis vi sier nei til 10.000 kroner, og det holder å oppgi den gode grunnen til nemnda. Denne aktuelle selgeren "fikk god kontakt med kjøper under visningen" (se Dagsavisen-artikkel). At man gir bort 10.000 kroner til noen man har møtt i noen minutter på en visning har formodningen mot seg...

Poenget er at diskriminering er et samfunnsproblem, og at dersom vi bare skal kunne slå ned på saker der selgeren eksplisitt sier at det er hudfargen som er avgjørende, får man bare luket vekk den delen av diskrimineringen som de aller dummeste står for. Men i kamp mot diskriminering har vel aldri FrP stått i første linje.

13 comments:

  1. Anonymous12:05 PM

    Mener du at det aktuelle salget bør omgjøres?

    ReplyDelete
  2. Anonymous12:43 PM

    Som han sier: "at man gir bort 10.000 kroner til noen man har møtt i et par minutter, har formodningen mot seg...".

    Hva tror du han mener?

    ReplyDelete
  3. Anonymous4:23 PM

    Er egentlig ganske utrolig at de samme brødhuene sitter og syter over manglende integrasjon på den ene siden og så forsvarer diskriminering og fremmedgjøring i neste omgang. At folk gladelig betaler 10k for å selge til en med riktig hudfarger er så voldsomt respektløst at de strengt talt burde fått pisk på pungen og bli sendt ut til hundene med ketchup på tissen...

    ReplyDelete
  4. Anonymous4:57 PM

    This comment has been removed by the author.

    ReplyDelete
  5. Anonymous7:07 PM

    okey. her er noen fakta ingen i media gidder å fortelle:

    eier kjente kjøper.
    bevis og vitner bekreftet dette.
    selger fikk aldri vite av megler hvem som bad 10000 over.
    Dette er grunn nok til å vinne en slik sak, men nemda valgte å se bort fra vitner og bevis og kunn forholde seg til saksøker, kanskje er de redd for å bli kalt rasistiske selv.

    alt som står i media er at selger fant kjøper ok folk på visning. dette er fornærmedes version. andre versioner er ikke tilgjenglig.

    som alltid i pressen er saken ikke representativ til virkligheten.

    ReplyDelete
  6. Interessante "fakta" som legges fram av "anonymous" i det siste innlegget her. For alt jeg vet, kan nemnda ha vurdert fakta i saken galt. Det er ikke det jeg er opptatt av.

    Disse "fakta" omhandler nemlig ikke det prinsipielle - nemlig om det er fornuftig at selgeren må sannsynliggjøre at det ikke er rasisme som ligger bak. Jeg mener det er et fornuftig prinsipp.

    ReplyDelete
  7. ...og for ordens skyld: det med at selgeren fikk god kontakt med kjøperen under visning er ikke "fornærmedes version", det er mekleren som uttaler det til Dagsavisen.

    ReplyDelete
  8. Anonymous4:22 AM

    Det er mitt hus, da mener jeg at jeg har rett til å selge til hvem jeg vil, samme hva "politisk korrekte politikkere" måtte mene om saken. Jeg vil f.eks. aldri selge til noen som stemmer på NOE politisk parti.

    ReplyDelete
  9. Jepp, "anonymous", dette er et klassisk dilemma. Det er ikke vanskelig å være enig i at man ideelt sett bør kunne råde over egne eiendeler. Det er heller ikke vanskelig å være enig i at noe må gjøres for å redusere den diskriminering som flere grupper er utsatt for.

    Dette er ikke den første saken hvor enkeltmenneskers råderett over egne eiendeler settes til side. Et viktig eksempel er jo at staten kan ekspropriere eiendom hvis det er sterke samfunnsinteresser som gjør det nødvendig. Da har man krav på full (økonomisk) erstatning. Jeg mener at kampen mot diskriminering krever tilsvarende tiltak. (Men her er det ikke snakk om erstatning, siden man faktisk får MER for huset om man selger til høystbydende...)

    Og jeg mener ikke at selgeren skal måtte BEVISE at det ikke er etnisitet eller seksuell legning, for eksempel, som ligger bak - bare at hun eller han må SANNSYNLIGGJØRE at det er andre årsaker.

    ReplyDelete
  10. Anonymous10:12 PM

    I lov om diskriminering §10 står det følgende:

    "Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted brudd på bestemmelsene i §§ 4, 5, 6, 7 eller 9, skal det legges til grunn at brudd har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har funnet sted slikt brudd."

    Som sitatet over viser så er det her MOTSATT bevisbyrd. Slike bestemmelser hører normalt hjemme i diktaturer og div et-parti stater de fleste av oss ikke liker å sammenligne seg med.
    Slike lover og bestemmelser gjør at repekten ovenfor lov og rett pulveriseres og åpner for grov utnyttelse og undertrykkelse av den personlige frihet.

    En annen side er hvem som betaler for denne saken. Kreativt tippet så har klager ingen utgifter bortsett fra papiret han skrev klagen på og porto, derimot så har den innklagede måtte skaffe seg advokat og i tillegg har han tapt arbeidsfortjeneste på tiden han måtte bruke på tåpelige avhør og vitnemål.

    Når så § 14 åpner for:

    Den som forsettlig eller uaktsomt opptrer i strid med §§ 4, 5 første og annet ledd, 6, 7 eller 9 kan pålegges å betale oppreisning til fornærmede.

    Her kan altså en IKKE DØMT borger bli pålagt å betale erstatning uten å gå om domstolen...
    Dette burde være dypt problematisk for de fleste mennesker.

    Gode eksempler på misbruk av slike lover er "menneskerettighetskomisjonene" i Canada og Storbritania hvor ekstremister med latterlige anklager mot folk som åpner munnen sin.
    (Eks: Mark Steyn som er innklaget for å ha sitert Mulla Krekar)

    Olds69

    ReplyDelete
  11. Takk, olds69, for at du har funnet fram sitatene som belegger det jeg skrev.

    Det er altså ikke snakk om å BEVISE slik politiet må gjøre i en straffesak - det er kun snakk om å SANNSYNLIGGJØRE.

    Altså ikke akkurat "motsatt" bevisbyrde, men justert bevisbyrde.

    Jeg er enig i at dette er problematisk. Men riktig ille synes jeg ikke det er - har man solgt et hus til en sum som er lavere enn høyeste bud, har man gjerne en grunn til det, og da kan man legge fram denne.

    Gode alternative forslag til å få bukt med slik diskriminering har jeg ikke sett foreløpig.

    ReplyDelete
  12. Anonymous12:29 PM

    "Det er altså ikke snakk om å BEVISE slik politiet må gjøre i en straffesak - det er kun snakk om å SANNSYNLIGGJØRE.

    Altså ikke akkurat "motsatt" bevisbyrde, men justert bevisbyrde."

    Feil igjen.
    I normale sraffesaker så er det myndighetene ved statsadvokaten som må bevise at et overtramp har funnet sted.
    I sivile rettssaker så er det saksøker som må sansyliggjøre at et overtramp har funnet sted.
    (jfr Tengs saken)
    Her er det med andre ord en justert bevisbyrde.

    MEN: I saker som gjelder dirkriminering så er det INNKLAGEDE som må bevise/sansynliggjøre at han IKKE er rasistisk.
    MOA motsatt bevisbyrde.

    Klarer du ikke å se forskjell på disse sakene?

    Olds69

    ReplyDelete
  13. Jepp, jeg ser forskjellen på både hvem som må bevise/sannsynliggjøre og forskjellen på å bevise og sannsynliggjøre.

    Du forenkler det litt. Loven sier altså at kravet først er at det "foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro" (osv.) Først da trenger innklagede å sannsynliggjøre at hun hadde andre grunner.

    Vi er enige om at dette er problematisk, men jeg mener altså at dette likevel er et nødvendig tiltak for å begrense diskrimineringen. Skal man selge til andre enn høystbydende må man altså tenke nøye over om det er hudfarge, seksuell legning og sånt som er årsaken (og da er det ikke lov) eller om det er andre grunner (og da er det lov hvis man kan sannsynliggjøre dette).

    De samme reglene gjelder vel også ved ansettelser: forbigår du den som ser ut til å ha de beste kvalifikasjonene, må du være forberedt på å begrunne det.

    Vi er nok først og fremst uenige om hvor sterke virkemidler samfunnet bør ta i bruk for å få bukt med diskriminering...

    ReplyDelete